Redigerer Knossos (avsnitt)

== Oppdagelse og utgravning ==
Ruinene ved Knossos ble oppdaget i [[1878]] av Minos Kalokairinos, en kretisk handelsmann og antikvar. Han utførte de første utgravningene som avdekket deler av lagrene i vestvingen og en seksjon av den vestlige fasaden. Etter Kalokairinos forsøkte flere personer å fortsette utgravningene, men det var ikke før [[16. mars]] [[1900]] at arkeologen [[Arthur Evans]], en uavhengig [[england|engelskmann]], klarte å kjøpe hele stedet og foreta massive utgravninger

Utgravningene og restaureringen av Knossos, og oppdagelsen av kulturen han kalte ''[[minoisk kultur|minoisk]]'', er knyttet til individet Evans. I dag er arkeologi et felt av akademisk lagarbeid og vitenskapelig nøye arbeid, men for et århundre siden kunne et prosjekt drives av en rik og selvlært person. Assistert av [[Duncan Mackenzie]] som allerede hadde utmerket seg med sine utgravninger på øya [[Milos]] og Fyfe, arkitekt fra [[British School at Athens]], ansatte Evans en stor stab av lokale arbeidere som utgravere.

Innen få måneder hadde han avdekket en betydelig del av det han kalte Minospalasset. Begrepet ''[[palass]]'' kan være misledende. Vanligvis henviser det til en elegant bygning som ble brukt som hus for en statsleder eller lignende. Knossos var en kompleks samling av over 1000 sammenføyde rom der noen tjente som kunstverksteder og matproduserende sentre (f.eks. vinpresser). Det tjente som et sentralt lager og som et religiøst og administrativt senter.

Stedet har hatt en svært lang historie av menneskelig beboelse som startet med grunnleggelsen av den første [[neolitikum|neolittiske]] bosetningen rundt 7000 f.Kr. I løpet av tiden og flere forskjellige faser som hadde sin egen sosiale dynamikk, hadde ikke bosetningen bare et monumentalt administrativt og religiøst senter (palasset), men også en omkringliggende befolkning på 5000-8000 mennesker.