Redigerer Knebukser (avsnitt)

===De første buksene===
[[Fil:Knespenne NF.1925-0068AB.jpg|thumb|left|[[Knespenne]]r eller knespretter kom i bruk på knebukser i europeisk motedrakt i siste del av 1600-åra. Bildet viser skinnbukse fra [[Numedal]] i [[Buskerud]] med støpt knespenne i messing. Bredde 3 cm. {{byline|Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]], NF.1925-0068AB}}]]
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Confirmationed1894page324Puk.jpg|thumb|upright|Vitsetegning fra dansk [[vittighetsblad]] [[1894]] viser en [[konfirmasjon|nykonfirmert]] ungdom som tar etter de [[voksne]]s uvaner. [[Gutt|Smågutten]] har knebukser og [[matrosdress]], den selvgode spradebassen bruker [[bukse|langbukser]] og [[skyggelue]] som de store.]]
[[Fil:Skiers in High Park 1925.jpg|thumb|upright|Kvinnelige skigåere i [[Toronto]] i Canada [[1925]] i praktiske fritidsklær, blant annet med [[eplenikkers]] og varme ullstrømper.]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-133-0703-05, Polen, Trupp deutscher Infanterie im Winter.jpg|thumb|upright|[[Wehrmacht|Tysk]] ''[[Unterfeldwebel]]'' i Polen 1941 i [[feltuniform]] med lange knebukser ([[ridebukser]]), skaftestøvler, «[[Stahlhelm|tyskerhjelm]]» og [[MP40 maskinpistol]]. [[NSDAP|Nazistenes]] bruk av ridebukser førte til at de forsvant fra militærmoten etter [[andre verdenskrig]].]]
[[Fil:John Montagu, 4th Earl of Sandwich.jpg|thumb|upright|Trange knebukser (engelsk ''breeches'' og fransk ''culottes'') var typisk europeisk herremote på 1700-tallet. Bildet viser den engelske [[John Montagu (1718)|John Montagu]] [[1783]] iført [[pudderparykk]] og uniforms-inspirert [[rokokko]]drakt med knebukser, silkestrømper, høyhælte spennesko, åpen [[livkjole]] ([[justaucorps]]), sid [[Vest (klesplagg)|vest]] og [[kalvekryss]]. Vanlig hodeplagg var [[trekantet hatt]] av svart filt.]] </div>

De europeiske knebuksene har sitt opphav i de korte og halvlange brøkene som mennene i [[middelalderen]] bar sammen med [[hoser]], det vil [[strømper]] og løse buksebein. Fra 1400-tallet til omkring år 1800 ble strømper og knebukser, som kunne forekomme i ulike varianter, en fast del av den vanlige mannsdrakta, særlig når en skulle kle seg fint og presentabelt. Trange knebukser var særlig typisk for mannsdrakta på [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]]. [[Buksesmekk]]en på disse var en brei klaff eller klapp, et tøystykke som dekket splitten og knapperaden foran og hadde to vannrette knappehull i sidene som ble knappet fast til bukselinninga. Også i norske folkedrakter var klaffebukser vanlig, enten det gjaldt korte knebukser eller langbuker. Slike buksesmekker ble avløst av gylfen i langbuksene omkring 1850. Knebuksene fikk også [[lomme|bukselommer]] i motsetning til tidligere tiders lommeløse plagg.