Redigerer
Knølhval
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Atferd == [[Fil:W Humpbackwhale00.jpg|thumb|Halefinnens ujevne bakre kant og de svarte og hvite mønstrene på hale- og brystfinnene gjør at forskere enkelt kan identifisere hver enkelt knølhval.]] Knølhvalens sosiale struktur er en løst sammensatt [[flokk]]. Hvalen svømmer ensom eller i små mer eller mindre tilfeldige grupper. Under sommerhalvåret holder de seg noen ganger i større grupper for å jakte og spise sammen. Visse grupper og visse par holder sammen i lengre tid, fra noen måneder til flere år. Knølhvalens utbredelsesområde overlapper med mange andre hvaler og delfiners områder, men samkvem med andre arter er uvanlig. Paringsakten finner sted om vinteren. En innviklet kamp om hunnens gunst utspiller seg mellom 2–20 hanner som bruker en rekke ulike midler for å etablere dominans. Sangen (se nedenfor) antas å spille en viktig rolle selv om den eksakte funksjonen ikke er kjent. Alle manøvre og lyder som blir brukt i paringskampen har også blitt observert hos ensomme hvaler, noe som kan tyde på at det kan være mer generelle kommunikasjonssignaler. === Ernæring === [[Fil:Bubble Net Feeding 2.jpg|left|thumb|En gruppe på 15 knølhvaler jakter med boblenettmetoden.]] Knølhvalen er en klassisk «gulping feeder» som utviser en rekke ulike fangstteknikker. En teknikk er å svømme gjennom fiskestimen med åpen munn, et angrep som gjerne utføres fra undersiden av stimen og opp. En mer avansert metoden kalles ''boblenettfisking'' og minner om ei [[ringnot]] av luftbobler. Hvalen svømmer sakte rundt i stigende sirkler under fiskestimen mens den blåser ut luft gjennom pustehullet. Boblene danner en visuell barriere som gjør at fisken samler seg på et stadig mer begrenset område nær overflaten. Hvalen angriper så plutselig gjennom senter av boblenota, med vidåpent gap, og fanger tusenvis av fisk i en munnfull – av og til hele stimen. Nota kan bli opptil 30 meter i diameter og, avhengig av fiskemengden i stimen, avstedkomme et samarbeid mellom et dusin hvaler på én gang. Disse vil vekselvis blåse nye boblenett og angripe stimen. Angrepsformen regnes som en av de mest spektakulære man finner blant havlevende pattedyr. Knølhval spiser helst [[krill]] i perioden [[mai]]-[[september]], men i perioden september-[[januar]] inkluderer den også [[lodde]] i dietten (spesielt i [[Barentshavet]]). Også [[sild]] og [[sei|småsei]] kan inngå på denne tiden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003 «Hval i norske og tilstøtende farvann». Side 33-34. «Knølhval». Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref> Det er kjent at bestanden i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] kan ha en diett som består av opptil 95 % fisk. Knølhvaler blir jaktet på av [[spekkhogger]]e. Angrep på voksne dyr fører sjelden til noe mer alvorlig enn småskader og arr, men kalver blir av og til drept. === Kommunikasjon === :''Hovedartikkel: [[Hvalsang]]'' [[Fil:Humpback_song.PNG|500px|left|Skjema for knølhvalsang]] {{Clear}} Sammen med sin luftakrobatikk er knølhvalen velkjent for sin lange og kompliserte «sang». Siden [[hvaler]] mangler [[stemmebånd]], «synger» hvalene ved å presse luft gjennom sine enorme neseganger. Knøler gjentar dype [[Tone (lyd)|toner]] som varierer i styrke og [[frekvens]] i faste mønstre i timevis, til og med over flere dager. Forskere er fremdeles usikre på hvalsangens hensikt. Bare hannene synger, så det ble først antatt at sangene dreide seg om [[kurtise]]ring. Selv om hvalsangens hovedfunksjon kan være å tiltrekke hunner, er det nesten sikkert at hvalsang tjener en rekke formål. Et annet interessant moment er at en hvals unike sang utvikler seg sakte gjennom årenes løp – de kommer aldri tilbake til den samme tonerekken selv etter tiår. I [[2000]] skiftet knølhval utenfor Australia paringssang. Knølhvalhanner i [[Stillehavet]] ved Australias østkyst forkastet sin tradisjonelle paringssang for en ny, som de hadde lært av besøkende knølhvaler fra det [[Indiske hav]].<ref>[https://www.nature.com/articles/35046199] ''Cultural revolution in whale songs'', 30. november 2000</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon