Redigerer Klosterkirken Saint-Denis (avsnitt)

== Arkitektur ==
[[Fil:StDenis Chorumgang.JPG|thumb|upright|Midtskipet bygget av abbed Suger har forblitt uendret.]]
Klosterkirken Saint-Denis er en arkitektonisk landemerke da det var den første betydelig strukturen hvor en betydelig del var formgitt og bygd i gotisk stil. Både stilistisk og strukturelt bebudet den en endring fra romansk arkitektur til gotisk arkitektur. Før begrepet «gotisk» ble vanlig var stilen kjent som «den franske stilen» (''Opus Francigenum'').

Som den står i dag er kirken en stor korsformet bygning i [[basilika]]form, det vil si at den har en sentral [[midtskip]] med lavere [[sideskip]] og vinduer i [[klerestorium]] (rekke med høytsittende vinduer over [[triforium]]). Den har et sideskip i tillegg på den nordlige siden formet som en rekke med kapeller. Den østlige enden, som er bygd over en krypt, er [[apsis]], omgitt av en [[omgang]] og av ni utstående kapeller.

[[Fil:St Denis North a.jpg|thumb|left|Det nordlige tverrskipets rosevindu viser motiv fra Skapelsen.]]
Abbed Suger ([[1081]]–[[1155]]), venn og fortrolig av de franske kongene [[Ludvig VI av Frankrike|Ludvig VI]] og [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]], besluttet en gang i [[1137]] å ombygge den store klosterkirken som lå tilknyttet klosteret som også fungerte som kongelig bolig. Suger begynte med vestfronten, rekonstruerte den opprinnelige [[Karolingerne|karolingske]] fasaden med dens enslige dør. Han formga fasaden til å være et ekko av [[Konstantinbuen]], romerske [[triumfbuen]] i [[Roma]], med dens tredelte inndeling og tre store portaler for å lette belastningen. Det er et [[rosevindu]] over vestportalen. Selv om runde vinduer i denne posisjonen var vanlig i italiensk romanske kirker, er det antatt å være det første rosevindu i denne posisjonen i Frankrike, og kom til bli et dominerende trekk i gotiske fasader i nordlige Frankrike, snart til å bli etterlignet i [[Chartreskatedralen]] og mange andre kirker.

Da vestfronten var fullført i [[1140]] gikk abbed Suger videre til rekonstruksjonen av den østlige enden, etterlot den karolingske midtskipet i bruk. Han forga et [[kor]] som ville bli gjennomstrømmet med lys. For å oppnå sine mål benyttet Sugers murere flere nye trekk som utviklet eller hadde blitt introdusert til [[romansk arkitektur]]: [[spissbue]]n, [[Hvelv (arkitektur)|ribbehvelv]], [[omgang]]en med utstående kapeller, søyleknipper som støttet ribbene som gikk i ulike retninger og [[strebebue]]ne som tillot store høytsittende vinduer.

Dette var første gangen som disse trekkene hadde blitt satt sammen. [[Erwin Panofsky]] har argumentert for at Suger var inspirert til å skape en fysisk representasjon av [[Det himmelske Jerusalem]], men i hvilken grad som Suger hadde høyere mål enn [[Estetikk|estetisk]] behag har blitt betvilt av senere [[Kunsthistorie|kunsthistorikere]] på grunnlag av Sugers egne skrifter.

Den nye strukturen ble ferdig og innviet den [[11. juni]] [[1144]] i nærvær av kongen.<ref>Honour, H. & Fleming, J.: ''The Visual Arts: A History''. Upper Saddle River, NJ: Pearson Prentice Hall, 2005. ISBN 0-13-193507-0</ref> Klosteret i Saint-Denis ble således modellen og prototypen for framtidige bygninger i de kongelige besittelser i nordlige Frankrike. Fra [[1231]] ble de gamle midtskipet i klosterkirken ombygd og introduserte en ny fransk gotikk (''Rayonnant''), og fikk i dens tverrskip to spektakulære rosevinduer<ref>Wim Swaan, The Gothic Cathedral. Park Lane 1985</ref>

Gjennom styret til [[Angevin-riket|Angevin-dynastiet]] ([[Huset Plantagenet]]) ble stilen innført i England og spredde seg gjennom hele Frankrike, [[Nederlandene]], [[Tyskland]], [[Spania]], nordlige [[Italia]] og [[Sicilia]].<ref name="gothicplantagenet">''L'art Gothique'', seksjon: «L'architecture Gothique en Angleterre» av Ute Engel: ''L'Angleterre fut l'une des premieres régions à adopter, dans la deuxième moitié du XIIeme siècle, la nouvelle architecture gothique née en France. Les relations historiques entre les deux pays jouèrent un rôle prépondérant: en 1154, Henri II (1154–1189), de la dynastie Française des Plantagenêt, accéda au thrône d'Angleterre.'' (''England var et av de første regionene som innførte, i løpet av den første halvdelen av 1100-tallet, den nye gotiske arkitekturen som ble født i Frankrike. Det historiske slektskapet mellom de to landene spilte en avgjørende rolle: i 1154 kom [[Henrik II av England]] (1154–1189), fra det franske Plantagenet-dynastiet til tronen i England'').</ref><ref name="JH1">Harvey, John: ''The Gothic World''</ref>

Blant andre betydningsfulle arkitektoniske trekk var statuesøylene som flankerte portalene på vestfasaden (i dag ødelagt, men kjent fra tegningene til [[Bernard de Montfauchon]]). En plan fra slutten av 1600-tallet av [[André Félibien]] viser en stor gravkapell i form av en kuppelformet preget av en søylegang, tilstøtende til det nordlige tverrskipet og inneholdt gravene til [[Huset Valois]].<ref>[http://vrcoll.fa.pitt.edu/medart/image/France/St-denis/plans/sdenmap.html Images of Medieval Art and Architecture – Félibien]</ref> Bygningen har beholdt [[glassmaleri]]er fra mange tidsepoker, blant annet også moderne glassmalerier og et sett med tolv [[misericordia]].