Redigerer Klokkestøper (avsnitt)

=== Klokkestøpere ===
I Norge har vi opp gjennom tidene hatt et førtitalls klokkestøpere. Ofte står støperens navn eller støpemerke på klokkegodset, slik at det er mulig å identifisere personen.

Av klokkestøpere som rimeligvis var norske, kan nevnes den Stephanus som har støpt en klokke i den nå forsvundne [[Skedsmo]] kirke på [[Romerike]], og Jon som støpte den gamle klokken i [[Bønsnes kirke]] i [[Hole]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] (omstøpt i Holland 1753). På [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]] i [[Sigdal]]s senere omstøpte klokke var det en [[rune]]innskrift som professor [[Sophus Bugge]] tolket slik: <blockquote>Denne klokke lot støpe Alv Prest i Sigdal og Thord, bonde på Havik (i Sigdal hovedsogn) og støpte Tore Thordsson.</blockquote> Her er navnene både på giver og klokkestøperen bevart. På en messeklokke i [[Åmotsdal kirke]] i [[Seljord]] i [[Telemark]] skal ha stått «Unnulf gjorde denne klokke». En av klokkene i Jondal kirke er merkert BENEDIKTVS med gotiserende [[majuskel|majuskler]], og på samme klokke er anbragt et mestermerke - tre klokker i rad - omgitt av ornamenter og omskriften ''Sigillum Bendicti Campanini'' - «Benedikt klokkestøpers merke». På [[Hafslo kirke]]s klokke som nå er i [[Bergens museum]] nevnes klokkestøperen Erlendvs (Erlend), og videre forteller Schiøning at det i 1773 i [[Børseskogen]] kirke fantes en (senere omstøpt klokke) med følgende omskrift i majuskler: <blockquote>OLWS FUSOR CONTVLIT FACTURAM MEI SANCTO OLAVO PRO ANIMA STEPHANI PATRIS SUI:</blockquote> oversatt: «Olav støper lot mig gjøre til hellig Olavs ære for sin far Steinfinns [[sjel]].» Denne Olav støper kan antas å ha vært bosatt i Trondheim.

I [[Fitjar kirke]] i [[Hordaland]] står en bikubeklokke som kan være nærmere 1.000 år gammel og støpt av Absalon.<ref>{{Kilde bok|url=https://klokkestoperi.no/aktuelt/publikasjon_om_kirkeklokker_fra_ka_og_ra/content/filelist_e0fe48f8-b5fa-4ed5-823f-7cd45497dc6d/1526371809140/kirkeklokker_funksjoner_historie_bruk_ettersyn_og_bevaring.pdf|tittel=Kirkeklokker|etternavn=Andersen|fornavn=Henning|utgiver=|år=2018|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2019-08-17|arkiv-dato=2019-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190817163117/https://klokkestoperi.no/aktuelt/publikasjon_om_kirkeklokker_fra_ka_og_ra/content/filelist_e0fe48f8-b5fa-4ed5-823f-7cd45497dc6d/1526371809140/kirkeklokker_funksjoner_historie_bruk_ettersyn_og_bevaring.pdf|url-status=død}}</ref>

I [[Hove kirke]] i [[Selje (kommune)|Selje prestegjeld]] var det tidligere en klokke som blev omstøpt i 1844. Den var utstyrt med følgende innskrift:<blockquote>Jon Bjørnson lot mig gjøre. Jacob Jacobsen gjorde mig.</blockquote> [[Harry Fett|Dr Fett]] har pekt på at denne klokkestøper rimeligvis er en sønn av den mester Jacob som i 1315 støpte klokken i [[Gjerde kirke]] i [[Etne]] i [[Sunnhordland]]. Den samme støper har også gjort [[Fana kirke]]s klokker. Det er grunn til å tro at denne klokkestøper var bosatt i Bergen. Også utenlandske klokkestøperes arbeider kjennes i Norge, av disse har forholdsvis få vært på besøk eller bosatt her i landet. Oftest ble ferdige klokker sendt hit på bestilling. Fett viser til at biskop Olav av Bergen i 1443 sammen med erkebiskop [[Aslak Bolt]] søkte å få en dyktig klokkestøper over fra England for å støpe tre samstemte klokker til [[Nidaros]] og tre lignende til [[Bergen domkirke]].

En annen er Giert «Skyttegytter», år 1575-93, i Oslo.

==== Engelske klokkestøpere i Norge ====
På en kirkeklokke i Heddal kirke i Valdres står det ''Nicholavs Angellvs me fecit'': "Nicolaus engelskmann gjorde meg". Dette er imidlertid den eneste innskrift hvor en engelskmann uttrykkelig nevnes. På en klokke i Siljan kirke i Telemark står ''Edmund de Lenne me fecit''. I dette tilfelle er det en mulighet for at støperen kan være en engelskmann og at det er Lynn det siktes til. Edmund var jo engelsk helgen. Men Lenne kan også gå tilbake på en av de byer av dette navn som kjennes fra Westfalen og Hannover.

==== Tyske klokkestøpere i Norge ====
Klokkene i Saude og [[Solum kirke]] i Telemark er støpt av en klokkestøper som het Paulus. Klokken i Saude er fra 1441, og i dens latinske innskrift forekommer hodet help. Av dette har man sluttet at den nevnte Paul var en tysker. Tysk er rimeligvis også den Henric Brunsvic som støpte [[Stavanger domkirke]]s klokke, og den Matties Benninck som i 1530 støpte [[Vardø kirke]]s klokke. I nord-norske kirker har det kommet en del tysk kirkeinventar, innført via [[Bergen]]. En tysker eller nederlender er nok også den Jasper Moer som i 1527 støpte [[Tyldal kirke]]s klokke, som bærer navnet Matheus.

==== Nederlandske klokkestøpere i Norge ====
Nederlandske klokkestøpere finner vi nevnt på flere av våre senmiddelalderske kirkeklokker, særlig da nordpå. På en nu forsvunnet klokke i Vik kirke i [[Sunnfjord]] var omtalt en Jacob Johannesson og årstallet 1537. Det samme støpernavn gjenfinner vi sammen med årstallet 1508 på en liten klokke [[Tromsøysundet]]s kirke utenfor [[Tromsø]], men der kalles han Jacobus Johannis de Campis. Altså er han fra Kampen i [[Nederlandene]]. Kampen stod i livlig handelsforbindelse med Bergen, så det er ganske naturlig at man har fått kirkeklokker til norske kirker derfra. På en klokke i [[Trondenes kirke]] nevnes enn videre Dankers klokkestøperi i [[Amsterdam]].

Av særlig interesse er det at vi på Vestlandet og i Nord-Norge kjenner klokker av den kjente klokkestøper Gert van Wou (Gerhardus de Wou) av hvem det kjennes klokker fra årene 1474-1523, og som var borger i Kampen i Nederland. Mester Gert har støpt klokkene både til [[Hamburg]]s domkirke i 1487 og Sct Petri kirke i Hamburg. Videre støpte han i 1490 en klokke til landsbykirken i Krusenach, i 1497 middelalderens største klokke med innskriften «Maria Gloriosa» til domkirken i [[Erfurt]] og i 1502 en klokke til [[Braunschweig]]s domkirke. Til norske kirker har han støpt [[Haram kirke]]s klokke (på [[Møre]]) i 1484 og klokken til Verøy kirke, hvis støpeår er usiikert, men som under ingen omstendigheter kan være fra 1540 som tidligere antatt.

Gert van Wous arvinger var sønnen Willem van Wou og datteren Mette Bonge. Sønnen overtok farens verksted, for han nevnes i 1506 på en klokke i [[Flosta kirke]] i Dyvåg i [[Aust-Agder]] med innskriften: <blockquote>Til ære for [[St Laurentius|Laurentius]] [[martyr]] og tapper kriger, gjorde Wilhelm av Wou mig i det Herrens år 1506</blockquote> Norges handelsforbindelser med Nederlandene i senmiddelalderen er også kjent fra [[arkeologi]]ske kilder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norske håndverkere i middelalderen|publikasjon=[[Morgenbladet]]|url=|dato=19. mai 1933|forfattere=Sigurd Grieg|via=|bind=|hefte=|sider=4|sitat=}}</ref>

Gamle [[stedsnavn]] kan vitne til klokkestøpning. Ofte ble klokker støpt nær det tårn de skulle henge i. Middelalderens dårlige transportmuligheter gjorde det egentlig umulig å etablere sentralt beliggende klokkestøperi. Fra [[Danmark]] kjenner vi stedsnavn som Klangshøj,<ref>[https://www.researchgate.net/figure/The-location-of-Klangshoj-at-Vennebjerg-and-Jelling-in-Jutland_fig1_313551249 Klangshøj, Danmark]</ref> og Klokkehøj<ref>[https://map.krak.dk/s%C3%B8g/klokkeh%C3%B8j-herning Klokkehøj, Danmark]</ref> i [[Jylland]], Klokke(r)bakke, Klokkebjerg, Klokpyt, Klokkegrav, Klokkehul, og ved flere av disse er det også spor av aktivitet fra klokkestøping (det har vært utgravinger ved Jelstrup). De er spredt over det meste av Danmark. Noen steder har det vært støpevirksomhet inne i kirkebygget.