Redigerer Klokkarstua (avsnitt)

== Historie ==
Klokkarstua ligger på toppen av en sandig [[morenerygg]], som går ut i Drammensfjorden ved [[Verket]], og fortsetter østover på tvers av Hurumlandet. Denne moreneryggen har trolig vært bosatt gjennom hele forhistorisk tid. Det er funn fra både eldre og yngre steinalder i området. Utgravninger på jordet vest for Hurum kirke har avdekka bosetningsspor fra bronsealder og eldre jernalder. I yngre jernalder tyder navnet «Hov» på at det lå et hedensk kultsted på Klokkarstua, kanskje samme sted som Hurum kirke seinere ble bygd.

I middelalderen ble [[Hurum kirke]] bygd på gården Hov. Kirken er ei steinkirke i romansk stil, og ble trolig bygd på 1100-tallet. Det finnes ingen sikre kilder som kan fortelle om når kirken ble bygd. I middelalderen ble kirken kalt «Hovs kirke på Hurum». Selve gården Hov var den største gården i Hurum (målt etter landsskyldverdi), og var eid av [[Hovedøya kloster]] i Oslo, som fikk den i gave av jarl Eirik Sigurdsson ([[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] angivelige bror) mellom 1188 og 1190.

I 1532 beslagla staten klostergodset, og gården Hov ble krongods. Den danske adelsmannen Anders [[Huitfeldt]] fikk gården i forlening, og bodde her fra 1584 til han døde, trolig rundt 1620. Siden bodde ulike leilendinger og eiere på gården, inntil den i 1885 ble ny prestegård i Hurum, til erstatning for den gamle prestegården Berg.

[[Det Huitfeldtske gravkapell]] ble rundt 1660 reist ved kirken av oberst [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Tønne Huitfeldt]], som et [[gravkapell]] av tre for slekten [[Huitfeldt]]. I 1750 ble dette kapellet erstattet av det nåværende gravkapellet, som er oppført i mur inntil kirkeskipets nordside.<ref>{{Kilde bok |forfatter = Busland, H. K. |utgivelsesår = 1902 |tittel = Hurum før og nu |forlag = A. M. Hanche |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048144 |side = 15–17}}.</ref>

Det var fortsatt ikke noen tettbebyggelse i Klokkarstua-området på denne tida, bare noen få og spredte husmannsplasser. Etter at klokkerne i Hurum bosatte seg andre steder etter 1709, ble ei stue på Klokkarstua fra 1720-tallet av brukt som fast tingsted i Hurum. Etter hvert fikk stedet også funksjon som gjestgiveri og skysstasjon. Her kom også Hurums første poståpneri og telegrafstasjon. På 1930-tallet bygde Hurum pinsemenighet «Klippen» seg et bedehus sør for kirken. Denne menigheten har per 2019 35 tilskuddstellende medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/8e328011f0e541d99e0b6243387e38dd/antall-tilskuddstellende-medlemmer-i-tros-og-livssynssamfunn-2019.pdf|tittel=Tilskuddstellende medlemmer norske trossamfunn 2019|besøksdato=3. januar 2020|forfattere=Regjeringen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1914 bygde Hurum kommune et rådhus kalt «Hovtun» vis-à-vis kirken. Hurum var en av de første herredskommunene som bygde et eget administrasjonsbygg. Huset hadde også lokaler til Hurum sparebank. Hovtun var rådhus og administrasjonssentrum i Hurum fram til 2012, da nytt rådhus ble bygd på Sætre.

Den første antydning til tettbebyggelse på Klokkarstua var bygging av hus langs veien forbi Hurum kirke mot Verket og Dramstad. Lenge kunne bebyggelsen knapt kvalifisere til betegnelsen «tettsted». Først på 1980- og 1990-tallet ble det lagt ut litt større boligfelt i lia vest for Hov gård og kirken. I 1974 ble det etablert et lite industriområde ved det såkalte «Fina-krysset» øst for Klokkarstua, der skibindingsprodusenten «[[Rottefella]]» hadde produksjonslokaler fram til 2019. På 1990-tallet ble også Klokkarstua helsetun og sjukehjem bygd sør for Hov. Helsetunet ble nedlagt da det nye Hurum bo- og omsorgssenter i Skoglundveien mellom Tofte og Filtvet åpna i november 2021. Bygningene til det gamle helsetunet eies fortsatt av kommunen, og skal omgjøres til institusjonsboliger for rus- og psykiatripasienter.