Redigerer Kleopatra (avsnitt)

=== Tiltredelse til tronen ===
[[Fil:Cleopatra Isis Louvre E27113.jpg|thumb|right|Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris.]]
[[Fil:Cleopatra statue at Rosicrucian Egyptian Museum.jpg|thumb|150px|left|Egyptisk statue av Kleopatra ved [[Rosenkorsets egyptiske museum]], USA]]
Slektskapsforholdene til ptolemeerdynastiet er kronglete og vanskelig å følge, blant annet for at nær de alle har samme navn. Nummereringen er en moderne oppfinnelse og innebærer en usikkerhet i seg selv. Kleopatra var [[gresk]]talende og født i [[Alexandria]] i Egypt. Identiteten til Kleopatras mor er eksempelvis ikke kjent, men hun er generelt antatt å være [[Kleopatra V Tryfaena]], søster eller kusine av [[Ptolemaios XII Auletes]], eller muligens et annet medlem av [[ptolemeerdynastiet]] som var datter av [[Ptolemaios X Aleksander]] og [[Kleopatra Berenike III]], om Kleopatra V Tryfaena ikke var datter av Ptolemaios X og Berenike III.<ref>Den tyske historikeren Werner Huß («Die Herkunft der Kleopatra Philopator» i: ''Aegyptus'' 70, 1990, s. 191–203) antar isteden at Kelopatras mor var egyptisk adelskvinne som muligens hadde vært en andre hustru av Ptolemaios XII Auletes etter at han hadde fornektet Kleopatra V.</ref> Kleopatras far Auletes var en direkte etterkommer av [[Aleksander den store]]s general [[Ptolemaios I Soter]], som grunnla dynastiet og som senere mannlige herskere ble oppkalt etter. Han var selv sønn av [[Arsinoe av Makedonia|Arsinoe]] og [[Lagos (makedonsk general)|Lagos]], begge [[Kongeriket Makedonia|makedonere]].

Sentraliseringen av makten og utbredt [[korrupsjon]] førte til opprør og tapene av [[Kypros]] og [[Kyrenaika]] gjorde Ptolemaios XII Auletes' styre til et av de mest bedrøvelige i historien til det [[ptolemeiske kongedømme]]t. Da Auletes reiste til [[Roma]] med datteren Kleopatra grep [[Kleopatra VI av Egypt|Kleopatra VI Tryfaena]] tronen, men døde kort tid etterpå under mistenkelig omstendigheter. Det er antatt, om enn ikke bevist ved historiske kilder, at [[Berenike IV Epifaneia]] forgiftet henne for selv å kunne ha tronen alene. Uansett årsak, Berenike styrte alene fram til hennes far kom tilbake i [[55 f.Kr.]] med [[romersk]]e styrker, erobret [[Alexandria]] ved hjelp av den romerske general [[Aulus Gabinius]] og tok makten tilbake. Berenike ble fengslet og deretter henrettet kort tid etterpå. Hennes hode ble etter sigende sendt til den kongelige rett på ordre av hennes far. Kleopatra, nå 14 år gammel, ble gjort til medregent og stedfortreder av hennes far, skjønt hennes makt og myndighet på dette tidspunkt var antagelig meget begrenset.

Ptolemaios XII Auletes døde i mars [[51 f.Kr.]] og hans testamente gjorde den 18 år gamle Kleopatra og hennes 10 år gamle bror, [[Ptolemaios XIII av Egypt|Ptolemaios XIII]], til medregenter. De første tre årene av deres styre var preget av vanskeligheter grunnet økonomiske vanskeligheter, [[sult]], mangelfull oversvømmelser av [[Nilen]] (for [[jordbruk]]et), og politiske konflikter. Selv om Kleopatra var gift med sin yngre bror, gjorde hun det klar fra begynnelsen at hun slett ikke aktet å dele makten med ham.

I august 51 f.Kr. hadde forholdet mellom Kleopatra og Ptolemaios XIII brutt fullstendig sammen. Hun fjernet hans navn fra offisielle dokumenter og hennes ansikt opptrådte alene på mynter, noe som var på tvers av den ptolemeiske tradisjon for kvinnelige herskere om å være underlagt en mannlig medhersker. I 50 f.Kr. kom Kleopatra i alvorlig konflikt med ''gabiniani'', de mektige romerske troppene som Aulus Gabinius hadde etterlatt i Egypt for å beskytte Auletes etter at han hadde gjenerobret tronen i 55 f.Kr. Da noen av disse soldatene drepte sønnene til den romerske guvernøren av Syria, [[Marcus Calpurnius Bibulus]], da de kom for å be om hjelp fra soldatene mot [[Partia|partierne]] på vegne av deres far. Kleopatra overleverte morderne i kjettinger til Bibulus, og deretter ble gabinianierne bitre fiender av dronningen.<ref>Valerius Maximus, 4.1.15</ref> Denne konflikten var en av hovedårsakene til Kleopatras tap av makt kort tid etterpå. Det eneveldige styret til Kleopatra ble til sist avsluttet av en klikk motstandere i hoffet, ledet av [[evnukk]]en [[Potheinos]], sammen med den halv greske generalen [[Akillas]] og [[Theodotos fra Khíos|Theodotos]] fra [[Khíos]]. Rundt 48 f.Kr. ble Kleopatra yngre bror Ptolemaios XIII gjort til enehersker av Egypt.<ref>Anderson, Jaynie (2003): [http://books.google.com/books?id=K_zR2mHWPmoC&pg=PA38 ''Tiepolo's Cleopatra'']. Macmillan Education AU. ISBN 978-1-876832-44-5. s. 38</ref>

Kleopatra ga seg ikke uten kamp og forsøkte å sette i gang et opprør i området ved [[Pelusium]], men ble snart tvunget til å flykte til sin eneste gjenværende søster, [[Arsinoe IV av Egypt|Arsinoe IV]].<ref>Peter Green (1990): ''Alexander to Actium: The Historical Evolution of the Hellenistic Age'', Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-05611-6; s. 661–664</ref>