Redigerer Klegger (avsnitt)

== Levevis ==
Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Unntaket er [[regnklegger|regnkleggene]] (''Haematopota''), som kan ha sine larver langt fra vann. Larveutviklingen for de fleste av de nordiske artene tar normalt ett år, mens enkelte av de største artene trenger to år. Larvene er [[predator]]er (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. 

De voksne insektene er meget gode og hurtige flyvere. De kan fly lange avstander og kan derfor påtreffes langt fra der de ble klekket. I motsetning til de fleste andre blodsugende insekter er kleggene gjerne aktive midt på dagen, i solskinn. 

Hunnene lever gjerne i 2 til 3 uker som voksne, hannene trolig noe kortere. Hanner er fredelige og langt sjeldnere enn hunner, de oppsøker ikke mennesker eller dyr, siden de lever av [[nektar]] og [[pollen]] fra blomster.

=== Bare hunnene suger blod ===
[[Fil:Stikk.jpg|thumb|right|Person med flere bitt av Regnklegg (''Haematopota pluvialis'')]]
Hannene er ikke blodsugere, det er bare hunnene som suger blod. Enkelte arter kan være svært plagsomme for mennesker. Hunnene suger blod for å få nok [[protein]]er til å utvikle [[egg]]ene, men de suger også [[nektar]] og andre [[sukker]]holdige væsker. 

Hos flere arter kan hunnene legge ett kull egg, uten å suge blod, men de trenger blod for å legge flere kull.

===Reaksjoner på kleggbitt===
Etter å ha skåret seg gjennom huden, sprøyter kleggen spytt inn i såret slik at blodet ikke [[koagulering|koagulerer]]. Den vanlige reaksjonen på kleggbitt er en sviende kløe. De fleste hovner kraftig opp lokalt ved bittstedet. Enkelte arter kan opptre i slike mengder at de ødelegger for turisme og rekreasjon. Allergiske reaksjoner forekommer sjeldent. Under og etter bitt av storklegg, kan blodet piple ut av såret. Dette kan i sin tur trekke til seg ikke-blodsugende fluer. Hos husdyr kan masseangrep av klegg føre til dårligere helse, blodtap og mindre melkeproduksjon. Dette kan i noen grad forebygges med tilgang på leskur eller andre skyggefulle steder.
<br />&nbsp; &nbsp; &nbsp; &nbsp;Som andre blodsugende insekter kan klegg spre sykdommer som [[miltbrann]] og [[harepest]]. I Nord-Europa er dette ikke noe stort problem, og i Norge forekommer kleggoverført smitte svært sjelden hos mennesker. Husdyr i flokk, hvor én og samme klegg kan fly mellom vertene og suge blod fra vert etter vert, er mer utsatt.<ref>https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/klegg-/</ref>