Redigerer Kleberstein (avsnitt)

== Bruksområder ==
[[Fil:Spinnehjul Lindtveit i Øyestad C30441 x (7).jpg|thumb|Spinnehjul av kleberstein fra Lindtveit i Øyestad. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
[[Fil:Kljåstein fra Fløystad i A.Moland AAM.C30351xxx (5).jpg|thumb|
Kljåstein eller vevlodd av kleberstein, fra A.Moland i Arendal. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
Fordi kleberstein er så myk og lett å forme, er den blitt mye brukt. 

I førmoderne tid ble kleberstein brukt, spesielt til kokekar som er kjent fra yngre [[bronsealder]] og frem til slutten av førromersk [[jernalder]]. Karene forsvant trolig deretter i norsk materiale, og dukket ikke opp igjen før starten av [[vikingtid]]en (rundt 800 e.Kr.), da karproduksjon nærmest ble [[industri]]ell. Karene var en viktig handelsvare for vikingene, og i en [[utgravning]] i den gamle vikingbyen [[York]] i England ble det funnet kokekar med kleber som kunne spores til bruddene på Bårstad på [[Lalm]] i [[Vågå]] kommune, takket være den spesielle sammensetningen av kleberen derfra. Kleberkar utkonkurrerte på den tid nesten helt den lokale [[keramikk]]produksjonen i Norge. Kleberstein var en bedre investering, for et ødelagt kar av keramikk måtte kasseres, mens en sprukken klebersteinsbolle kunne repareres med [[jern]]kramper.<ref>Richard Hall: ''Vikingenes vide verden'' (s. 127), forlaget Krohn Johansen, Larvik 2008, ISBN 978-82-90528-59-6</ref>

Kleberstein er fra forhistorisk tid og frem til [[1800-tallet]] benyttet til koke- og forrådskar, [[spinnehjul]], mortere, støpeformer, avlsteiner, smeltedigler, lodd og vekter til [[fiske]] eller [[vevstol]]er). Fiskesøkker ble også kalt «jarstein».<ref>Dybdahl, Audun: «jarstein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 11. april 2025 fra [https://snl.no/jarstein]</ref> Mange av disse produktene er trolig tilvirket som sekundære produkter av ødelagte kar. 

Kleberstein er lett å bearbeide og ble utskåret på kunstferdig vis på [[gravminner]], særlig i [[Gudbrandsdalen]].<ref> [https://www.nb.no/items/b557c889b4afb6f8ecf7eaabae031b78?page=63&searchText=Kirkeg%C3%A5rden%20-%20et%20levende%20kulturminne%E2%80%9D Kåre Hosar: ''Gravminner av kleberstein i Gudbrandsdalen. FMF årbok'' 2014.]</ref>

Kleberstein var også byggemateriale i mange norske steinkirker. [[Nidarosdomen]], [[Stavanger domkirke]], [[Utstein kloster]], [[Moster gamle kirke]] og [[Mariakirken i Bergen]] har stort innslag av kleberstein.

I Gudbrandsdalen ble kleberstein benyttet som materiale i peiser og [[ildsted]]er, og på 1900-tallet en stor produksjon av ovner på grunn av steinens gode varmelagringsegenskaper. Kleberstein tåler sterk oppheting og er derfor velegnet til metallarbeid.