Redigerer Klaudios Ptolemaios (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Epicycle_et_deferent.png‎|thumb|right|Episykler. En ekstra sirkelbevegelse, episykel, bidro til å forklare planetenes [[Retrograd bevegelse|retrograde bevegelser]].]]
[[Fil: Ptolemy urania.jpg |thumb|left|Gravering av en bekronet Klaudios Ptolemaios som blir ledet av musen Astronomi, ''Margarita Philosophica'' by Gregor Reisch, 1508.<ref>Selv om [[Abu Ma'shar al-Balkhi|Abu Ma'shar]] trodde Ptolemaios var en av fra det kongelige [[Ptolemeerdynastiet]] som styrte Egypt etter Aleksander den stores død, er tittelen «kong Ptolemaios» generelt sett på som en markering av respekt for ham som en opphøyd størrelse i vitenskapen.</ref>]]
Fornavnet ''Klaudios'' eller ''[[Claudia (gens)|Claudius]]'' er et [[Romerriket|romersk]] navn. Det faktum at han bar det, indikerer at han levde under romersk styre i Egypt med de privilegier og politiske rettigheter som hørte til [[Romersk borger|romersk statsborgerskap]]. Det ville ha vært en egnet skikk om den første i hans familie ble en borger (om han eller stamfar) som tok [[Tria nomina|''nomen'']] fra en romer kalt Claudius som var ansvarlig for å innvilge statsborgerskap. Om, slik som det ofte var, dette var keiseren, ville borgerskap ha blitt gitt mellom [[41]] e.Kr. og [[68]] e.Kr. (da [[Claudius]], og deretter [[Nero]], var keisere). Astronomen vil også ha hatt et romersk ''[[Tria nomina|praenomen]]'', som i hans tilfelle har forblitt ukjent for ettertiden. Det kan ha vært ''Tiberius'', som var vanlig blant de familier som ble gitt statsborgerskap av disse keiserne.

''Ptolemaios'' (Πτολεμαῖος) er et gresk navn. Det opptrer en eneste gang i [[gresk mytologi]], og er av [[homer]]isk form.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0073%3Aentry%3D*ptolemai%3Dos Πτολεμαῖος], Georg Autenrieth, ''A Homeric Dictionary'', hos Perseus</ref> Det var vanlig i den [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] adelen på tiden til [[Aleksander den store]], og det var flere med dette navnet i Aleksanders hær; en av dem gjorde seg selv til konge av Egypt i [[323 f.Kr.]]: [[Ptolemaios I av Egypt]]. Alle kongene etter ham, fram til Egypt ble en romersk provins i år 30 f.Kr., het også Ptolemaios.

Kanskje for ingen annen grunn enn navnets assosiasjoner, antok en [[Persia|persisk]] [[muslim]]ske astronom fra [[800-tallet]], [[Abu Ma'shar al-Balkhi|Abu Ma'shar,]] at Klaudios Ptolemaios var et medlem av Egypts kongeslekt, og hevdet at de ti kongene i Egypt som fulgte Aleksander den store var kloke «og inkludert Ptolemaios den kloke som skrev boken ''Almagest''». Abu Ma'shar nedtegnet forestillingen om at et annet medlem av denne kongeslekten «skrev boken om astrologi og tilskrev den til Ptolemaios». Det er beviselig historisk forvirring om dette punktet fra Abu Ma'shars følgende bemerkning: «Det er noen ganger sagt at den meget lærde mannen som skrev boken om astrologi også skrev boken ''Almagest''. Det korrekte svaret er ikke kjent.» <ref>Abu Ma’shar: ''De magnis coniunctionibus'', red. og overs. K. Yamamoto, Ch. Burnett, Leiden, 2000, 2 bind (arabisk & latin tekst); 4.1.4.</ref> Om hans avstamning er det få tilgjengelige bevis, bortsett fra hva som kan bli avledet ut fra hans navn (se over). Imidlertid har moderne forskere referert til Abu Ma’shars redegjørelse som feilaktig,<ref>Heilen, Stephan (2010): «Ptolemy’s Doctrine of the Terms and Its Reception» i: Jones, Alexander: ''Ptolemy in Perspective'', s. 68.</ref> og det er ikke lenger betvilt at astronomen som skrev ''Almagest'' også skrev ''Tetrabiblos'' som dens [[astrologi]]ske motpart. 
<ref>Robbins, Frank E. (red.) 1940): ''Ptolemy Tetrabiblos'', ‘Introduction’; s. x.</ref>

Bortsett fra at han ble betraktet som et medlem av Alexandrias greske samfunn, er det få detaljer om Ptolemaios’ liv som det finnes sikker kunnskap om. Han skrev på gresk, og det er kjent at han benyttet seg av [[Babylonia|babylonsk]]<nowiki/>e astronomiske data.<ref>[[Asger Aaboe|Aaboe, Asger]] (2001): ''Episodes from the Early History of Astronomy'', New York: Springer, s. 62–65.</ref><ref>Jones, Alexander: "The Adaptation of Babylonian Methods in Greek Numerical Astronomy," i: ''The Scientific Enterprise in Antiquity and the Middle Ages'', s. 99.</ref> Han var en romersk borger, men de fleste forskere betrakter ham som [[Etnisitet|etnisk]] [[Grekere|greker]],<ref name="Katz 184">Katz, Victor J. (1998): ''A History of Mathematics: An Introduction'', Addison Wesley, ISBN 0-321-01618-1. s. 184.</ref><ref>"Ptolemy." Britannica Concise Encyclopedia. Encyclopædia Britannica, Inc., 2006. Answers.com 20. juli 2008.</ref> skjønt endel antyder at han muligens var [[Hellenismen|hellenisert]] [[Oldtidens Egypt|egypter]].<ref name="Katz 184"/><ref name=Sarton>Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i: ''Osiris'' '''2''', s. 406–463 [429].</ref><ref>Parry, John Horace (1981): ''The Age of Reconnaissance'', University of California Press. ISBN 0-520-04235-2. s. 10.</ref> Han var ofte kjent i senere arabiske kilder som en fra [[Øvre Egypt]], noe som antyder at han hadde sin opprinnelse i sørlige Egypt.<ref name=Bernal>Bernal, Martin (1992): «Animadversions on the Origins of Western Science» i: ''Isis'' '''83''' (4), s. 596–607 [602, 606].</ref> Senere arabiske astronomer, geografer og fysikere refererte til ham ved hans arabiske navn, بطليموس, ''Batlaymus''.<ref>Rahman, Shahid; Street, Tony; Tahiri, Hassan (red.) (2008): «The Birth of Scientific Controversies, The Dynamics of the Arabic Tradition and Its Impact on the Development of Science: Ibn al-Haytham’s Challenge of Ptolemy’s ''Almagest''» i: ''The Unity of Science in the Arabic Tradition''. '''11'''. Springer Netherlandsdoi=10.1007/978-1-4020-8405-8. s. 183–225 [183]. DOI:[[doi:10.1007/978-1-4020-8405-8|10.1007/978-1-4020-8405-8]]. ISBN 978-1-4020-8404-1.</ref>