Redigerer Klassisk mekanikk (avsnitt)

==Inndeling av mekanikken etter materialets evne til energilagring==
I mekaniske systemer er [[spenning (mekanikk)|spenninger]] å betrakte som krefter som fordeles over en flate eller et volum. Spenninger 
er å regne som belastning på systemet og deles etter sin kraftvirkning (dvs. sin måte å gi opphav til deformasjonsenergi eller bevegelsesenergi innen materialet) i skjærspenninger og normalspenninger (dvs. trykk- og strekkspenninger). Et stivt legeme har evne til å belastes med både [[normalspenninger]] og [[skjærspenninger]], mens en væske bare kan belastes med [[trykkspenning]]er. Ut fra kraftvirkningen kan man tilsvarende dele mekanikken inn i de underområdene som tidligere nevnt. 

For stive legemer er kraftvirkningen av skjærkrefter deformasjoner såsom nedbøying mens normalkrefter gir deformasjoner som stukning eller strekning (tøyning). Kraften virker derfor slik at systemet har fått økt sin deformasjonsenergi. For fluider kan skjærkrefter gi opphav til strømvirvler (turbulens) innen systemet mens normalkrefter fordeler seg homogent i alle retninger og gir det som kalles hydrostatisk [[trykk]]. I dette tilfellet er energien fra kraften overført som dels dynamisk virvlingsenergi, dels laminær strømningsenergi og dels deformasjonsenergi.