Redigerer Klassisistisk arkitektur (avsnitt)

=== Klassisime i Norden ===
Klassisismen kom tidlig til Norden, med billedhuggeren [[J.F.J. Saly|Jacques-Francois-Joseph Saly]]s og arkitekten [[Nicolas-Henri Jardin]]s oppdrag i Danmark. Saly laget [[Frederik V (rytterstatue)|rytterstatuen]] av [[Frederik V]], mens Jardin laget de første, senere forandrede, utkastene til [[Marmorkirken]]. Jardin utførte imidlertid flere andre arbeider i [[København]], og fikk flere elever. Den betydeligste danske arkitekt i perioden var [[C.F. Hansen]] (1756-1845), professor og direktør ved ''Kunstakademiet'' og elev av Jardin og [[C.F. Harsdorff|Caspar Frederik Harsdorff]]. I sin tidlige karriere i [[Altona]] i [[Holstein]] tegnet han bl.a. landsteder for ''J. C. Godeffroy'' og hans bror ''P. Godeffroy'' (1789-92) og rådhuset i [[Neustadt]], bygninger som ble forbilder for flere verk av den norske arkitekten [[Christian Heinrich Grosch]]. I København tegnet han bl.a. [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] (Domkirken) (1817-29), [[Christiansborg slottskirke]] (1813-1826) og [[Domhuset i København|Domhuset]] (1805-15). 

I Norge ble det undervist i klassisistisk arkitektur ved [[Krigsskolen]], som ble opprettet i [[1750]] og var den første norske institusjon for arkitektutdannelse. Blant norske eksempler på klassisistisk arkitektur er den eldste fløyen av [[Katedralskolen i Trondheim]], som ble utført av C.F. Harsdorff, en elev av Jardin, og [[Stiftsgården]] i samme by. I Christiania praktiserte omkring 1800 den danskfødte [[Carl Frederik Ferdinand Stanley]], som bl.a. innredet [[Oslo katedralskole]]s aula og bibliotek i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, som ble [[Stortinget]]s første møtelokaler, senere flyttet til [[Norsk Folkemuseum]]. En samtidig danskfødt arkitekt som virket i Norge var [[Jørgen Gerhard Løser]], arkitekt for ombyggingen av hovedbygningen på [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] i 1812 og kirken i [[Mandal]] (1817–21). Bergråd [[Christian Ancher Collett]] (1771–1833) var utdannet ved [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] og var statens bygningssakkyndige rådgiver. Hans virke som arkitekt er lite dokumentert, men han var antagelig involvert i byggingen av hovedbygningen på [[Ulefos Jernverk]] i 1800 og har sannsynligvis tegnet sin egen bolig på gården ''Søndre Tåsen'' i [[Aker]] i 1818.

De størst navn i norsk klassisistisk arkitektur er [[Det kongelige slott|Slottet]]s arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|H.D.F Linstow]] (1787–1851) og hans nevø [[Christian Heinrich Grosch]] (1801–1865). Grosch var ansvarlig for de fleste av Christianias offentlige bygninger i [[empire]]stil oppført fra 1828 til han omkring 1840 gikk over til en [[middelalder]]inspirert arkitektur med fasader i upusset [[murverk]] av [[teglstein]]. Han tegnet blant annet [[Børsen (Oslo)|Børsen]] (1828), [[Norges Bank]]s Christiania-avdeling på [[Bankplassen]] (1830), [[Observatoriet (UiO)|Observatoriet]] (1834), [[Christiania Theater]] (1836) og [[Universitetsbygningene ved Karl Johans gate]] (1838–1854).