Redigerer Klassebevissthet (avsnitt)

== Georg Lukács' ''Historie og klassebevissthet'' (1923) ==
Klassebevissthet som beskrevet i [[Georg Lukács]]' kjente ''[[Historie og klassebevissthet]]'' (1923) står i kontrast til [[psykologi]]ens idé om bevissthet, som danner grunnlaget for individuell- eller massepsykologi (se [[Freud]] eller [[Gustave Le Bon]]). Ifølge Lukács har alle sosiale klasser en bestemt klassebevissthet som kan oppnås. I motsetning til [[liberalisme]]ns idé om bevissthet som grunnlaget for [[individualisme|individets frihet]] og [[sosial kontrakt]] er ikke klassebevissthet i Marxisme et startpunkt, men noe som kan oppnås. Det er demed ikke garantert: [[proletariatet]]s klassebevissthet er et resultat av en permanent kamp for å forstå den historiske prosessens «konkrete totalitet».

Ifølge Lukács var proletariatet den første klassen som hadde muligheten til å oppnå klassebevissthet som følge av klassens posisjon som den «levende negasjonen» av [[kapitalisme]] som beskrevet i ''[[Det kommunistiske manifest]]''. Alle de andre klassene, inkludert [[borgerskap]]et, er begrenset till en «[[falsk bevissthet]]» som hindrer dem fra å forstå det helhetlige historiebildet: istedenfor å se hvert spesifikke øyeblikk som en del av en deterministisk historisk prosess ser de historien som universal og evig. Kapitalisme blir dermed ikke sett på som en spesifikk fase i menneskets historie, men blir naturalisert og sett på som en evig del av historien. Lukács sier at denne «falske bevisstheten», som selv utgjør en [[ideologi]], ikke simpelthen er en feil i klassisk filosofi, men en illusjon som ikke kan fordrives.

Marx beskrev det i sin teori om [[varefetisjisme]], som Lukács fullførte med ideen om [[reifikasjon]] hvor arbeideren ble fremmedgjort for sin egen menneskelighet som et resultat av det nye livet oppnådd gjennom arbeidet. [[Arbeidsdeling|Spesialisering]] blir videre sett på som en karateristikk av moderne [[rasjonalisme]], som skaper spesifikke og uavhengige domener (kunst, politikk, vitenskap og lignende). Lukács argumenterte at det man kun med et globalt perspektiv kan se samhandlingen mellom de forskjellige domenene. Han påpekte også at [[Immanuel Kant]] satte den klassiske motsetningen mellom den abstrakte form og den konkrete historien på spissen, som abstraksjonelt beskrives som irrasjonelt og [[Kontigens|kontigent]]. I lys av Kants ideer om rasjonalitet blir historien totalt kontigent og blir dermed ignorert. Der er kun med [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]]s [[dialektikk]] at man kan finne samspill mellom den abstrakte form og den abstrakte ideen om konkret substans.<ref>[http://www.marxists.org/archive/lukacs/works/history/lukacs3.htm Georg Lukács, ''History and Class Consciousness'' Full tekst.]</ref>

Selv om et medlem av borgerklassen mister sitt individuelle utsyn i et forsøk på å forstå samfunnet i sin helhet og den historiske prosessen, er vedkommende begrenset til en form for falsk bevissthet. Som et individ vil han alltid se det kollektive resultatet av individers handlinger som en form for «objective law» som personen må underkaste seg (i liberalisme ser man [[den usynlige hånd]] i dette kollektive resultatet, som gjør kapitalisme til det beste i alle mulige verdener). Til sammenligning ville proletariatet ifølge Lukács være den første klassen noensinne med muligheten til å oppnå ekte klassebevissthet, og oppnå ekte [[kunnskap]] om helheten av den historiske prosess.

Proletariatet sammenlignes med Hegels ''[[Weltgeist]]'' («verdensånden»), som oppnår historie gjennom ''[[Volksgeist]]'' («folkesjelen»): den [[Idealisme|idealistiske]] ideen om en abstrakt sjel som driver historien fremover mot fornuftens list blir erstattet av en [[Materialisme|materialistisk]] idé som ikke er basert på [[Mytologi|mytiske]] ånder, men på en konkret «identical [[subject (philosophy)|subject]]-object of history»: proletariatet. Proletariat er både "objektet" i historien, skapt av samfunnsorganisasjonen under kapitalisme; men er også subjektet i historien, da verden blir formet av proletariatets arbeid. Kunnskap om sin situasjon og selvet blir dermed også kunnskap om virkeligheten og den historiske prosessen. Proletariatets klassebevissthet er ikke umiddelbar; den må ikke misforstås som bevissthet om ens fremtid og kollektive interesser, som er motsatt personlige, umiddelbare interesser.

Det er kun proletariatet som kan forstå at de såkalte «eternal laws of economics» egentlig ikke er mer enn den historiske formen for de sosiale og økonomiske prosessene i et kapitalistisk samfunn. Ettersom at disse «lovene» er resultatet av kollektiv handling av individer, og dermed er skapt av samfunnet, mener Marx og Lukács at dette også betydde at de kunne ''endres''. Alle forsøk på å endre de såkalte «lovene» for kapitalisme til universale prinsipper som er gyldige gjennom tid og sted, blir av Lukács kritisert som en form for falsk bevissthet.