Redigerer Klaseammunisjon (avsnitt)

==Ulike typer av klasebomber==
[[Fil:BLU-3 Pineapple Cluster bomblet.jpg|right|thumb|En amerikansk BLU-3 ''cluster bomblet'' fra Vietnam-krigen.]]
En grunnleggende klasebombe består av et hult skall som inneholder fra 2 til 2000 små eksplosiver. Enkelte typer er dispensere som beholdes av flyet når ammunisjonen slippes. Småeksplosivene kan være utstyrt med små fallskjermer for å forsinke nedkomsten. Dette gjør det mulig for flyet som slipper bombene å unnslippe eksplosjonene ved lavtflyvning.

Moderne klasebomber og dispensere er ofte såkalte ''multiple-purpose weapons'' og inneholder en blanding av panservern, anti-personell og anti-materiell ammunisjon. 

I den senere tid har klaseammunisjon også blitt utviklet for å kunne benytte såkalt ''smart weapon''-teknologi ved hjelp av varme- og visuelle sensorer for å kunne lokalisere og angripe spesielle mål, gjerne pansrede kjøretøy. Slike våpen inkluderer den amerikanske [[CBU-97]], første gang brukt i krig ved invasjonen av [[Irak]] i 2003.

Ammunisjon øremerket for panservernbruk kan designes for kun å gå av ved en forhåndsdefinert avstand til et spesielt mål. I teorien skal dette kunne redusere sivile dødsfall. Smarte klasebomber er mye dyrere å produsere, men til gjengjeld kreves det et mindre antall enn konvensjonelle klasebomber. Slike såkalte smarte bomber er ikke klassifisert som klaseammunisjon ifølge den aksepterte definisjonen i "Convention on Cluster Munitions".

===Brannbomber===
Slike klasebomber benyttes for å skape branner på samme måte som konvensjonelle brannbomber. De er utviklet spesielt for dette formålet og inneholder enten [[fosforbomber]] eller [[napalm]] og kan også inkludere anti-personell og panservern-eksplosiver for å forhindre effektiv brannslukning. Ved bruk i byer har man gjerne i forkant benyttet konvensjonelle bomber for å bryte ned tak og vegger slik at brennbart materiale blir tilgjengelig. En av de tidligste eksemplene er den såkalte [[molotov-brødboks]]en, som ble brukt første gang av [[Sovjetunionen]] i [[vinterkrigen]] 1939-40. Denne type ammunisjon ble brukt i stor utstrekning av begge sider under strategiske bombetokt under den annen verdenskrig. Slike bomber ble brukt i brannbombingen av [[Dresden]] og [[Tokyo]].

===Anti-personell===
Anti-personell klasevåpen bruker eksplosive fragmenter for å drepe soldater og upansret utstyr. Sammen med brannbomber var dette blant de første typene av klasebomber som ble benyttet av tyskerne i løpet av den andre verdenskrig. De ble blant annet brukt under [[Blitzen]] mot London. I løpet av [[Vietnamkrigen]] ble tonnevis av slike våpen sluppet over [[Laos]], [[Kambodsja]] og [[Vietnam]].<ref>Cluster Weapons; Convenience or necessity? {{kilde www|url=http://www.paxchristi.nl/catalogus/uploaded_file.aspx?id=98 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-04 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061004114519/http://www.paxchristi.nl/catalogus/uploaded_file.aspx?id=98 |arkivdato=2006-10-04 }}</ref>

===Panservern===
De fleste [[panservern]]ladningene inneholder en [[hulladning]] for å kunne trenge igjennom panseret til en [[stridsvogn]] eller annet pansret kjøretøy.

===Anti-rullebane===
Anti-rullebane klasevåpen slik som britiske JP233 er laget med sikte på å bryte gjennom betong før den detonerer for maksimal skadeeffekt. Anti-rullebane våpen brukes gjerne i kombinasjon med anti-personell bomber med forsinkelsesmekanismer. Dette er for å hindre og forsinke reperasjonsarbeidet.

===Minelegging===
Når klasevåpen brukes til minelegging inneholder de eksplosiver som ikke detonerer umiddelbart, men som har en virkemåte lik tradisjonelle [[landmine]]r. Slike våpen inneholder gjerne en kombinasjon av anti-personell og panservern-våpen. Siden slike miner ofte blir liggende på overflaten, utløser disse våpnene gjerne [[snubletråd]]er umiddelbart etter landing. Dette gjøres for å vanskeliggjøre [[minerydding]]. Enkelte slike klasevåpen brukt av USA er laget slik at de selv-destruerer etter 4 – 48 timer og dette gjør mineleggingen kun midlertidig. 

[[Fil:Demonstration cluster bomb.jpg|right|thumb|U.S. [[Honest John missile]] med [[M-139 bomb|M139]] [[Sarin]] bomblets (foto fra ca. 1960)]]

===Kjemiske våpen===
Gjennom 1950- og 1960-årene utviklet både [[USA]] og [[Sovjetunionen]] klasevåpen som var i stand til å spre [[kjemisk våpen|kjemiske våpen]]. [[Konvensjonen mot kjemiske våpen]] fra 1993 forbyr bruk av slike våpen. Seks land erklærte seg som innehavere av slike våpen. USA og Russland er i ferd med å gjennomføre destruksjonen av slike våpen.

===Anti-elektrisk===
Et anti-elektrisk klasevåpen, CBU-94/B, ble første gang brukt av USA i [[Kosovokrigen]] i 1999. Hvert eksplosiv inneholdt ladninger som sprer ruller av karbon-fiber eller aluminium-dekket glassfiber. Formålet er å skade kraftlinjene ved å skape kortslutninger.

===Distribusjon av flyveblader===
LBU-30 er et klasevåpen konstruert for å kunne spre store mengder flyveblader. Ved å putte flyvebladene i mindre enheter sikrer man seg mot at flyvebladene blir tatt av vinden og ikke treffer sitt mål. LBU-30 ble testet ved [[Eglin Air Force Base]] i 2000, av en [[General Dynamics F-16 Fighting Falcon|F-16]] i en høyde av {{formatnum:20000}} fot (6000 m).<ref>Global Security.org LBU-30</ref>