Redigerer Klaksvík (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:J.F. Kjølbro.jpg|thumb|upright|left|Industrigründer og lokalpolitiker J.F. Kjølbro, ca. 1947.]]
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 88
| 1901 | 443
| 1921 | 915
| 1935 | 1709
| 1950 | 2731
| 1960 | 3735
| 1985 | 4726
| 1990 | 4846
| 2000 | 4533
| 2010 | 4561
| 2020 | 4895
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/4f32c1ef-cf65-4863-9172-71c65d7ed41e|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=18. januar 2023|url-status=yes}}</ref><!--<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trap, J.P.|år=1901|artikkel=Mygledal Sogn|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=871|url=http://runeberg.org/trap/3-5/0908.html|språk=dansk}}</ref>-->
}}
Klaksvík har historie tilbake til [[vikingtiden]]. Færøyene ble bosatt av nordmenn fra og med 800-tallet. Den tidligst kjente bebyggelsen i Klaksvíks nærområde er ''Íslendingatoftir'', noen utgravde tomter fra 1100-tallet i Borðoyarvík. De lokale [[ting]]ene, som foruten det felles [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] ble holdt i de ulike regionene, samlet seg på varierende steder. Fra 1600-tallet ble tinget på Norðoyar holdt fast i Klaksvík.

Opprinnelig var det fire gårder eller [[grend]]er i området: I Gerðar, på Myrkjanoyri, i Vágur og i Uppsølar. På Borðoyarvíks østlige bredde finnes det ruiner av en gård som ble begravet av [[snøskred]] den 12. mars 1745 og på samme dato i 1765. I 1801 hadde grendene i alt 88 innbyggere, men i 1838 ble grunnlaget for byen skapt gjennom etableringen av den kongelige monopolhandels filial på stedet.

Folketallet steg til 443 i 1901 og 915 i 1921. Klaksvík fikk kommunalt selvstyre ved delingen av [[Norðoya prestagjalds kommuna]] i 1908. Kommunen beholdt sine grenser frem til 1. januar 2009, da kommunene [[Mikladals kommuna|Mikladalur]] og [[Svínoyar kommuna|Svínoy]] ble innlemmet.

Byens gode naturhavn gjorde at den tidlig ble godkjent som vinterhavn for havgående skip. Det førte til at mange sjøfolk flyttet til stedet. Dette ble starten på den utviklingen som har gjort Klaksvík til Færøyenes viktigste fiskerihavn. I 1915 opprettet [[Jógvan Frederik Kjølbro]] sin virksomhet med import av blant annet skipsproviant, eksport av [[klippfisk]], saltfisk, [[tran]] og ull samt skipsrederi med [[tråler]]e og små [[linjeskip (handelsskip)|linjefartøy]]. Virksomheten i Klaksvík ble senere utvidet med oppgradert skipsflåte, [[hermetikk]]fabrikk, [[guano]]fabrikk og trelasthandel. På det meste var 950 personer tilknyttet [[hjørnesteinsbedrift]]en, som fremdeles er blant Færøyenes største selskaper.

I 1935 hadde folketallet vokst til 1&nbsp;709. Omkring 1940 ble Klaksvík større enn [[Tvøroyri]] på [[Suðuroy]], og kunne betegne seg selv som Færøyenes nest største by. I [[etterkrigstiden]] steg folketallet til 2&nbsp;731 i 1950 og 3&nbsp;735 i 1960.

I 1955 besluttet danske og færøyske myndigheter å avskjedige den danske legen Olaf Halvorsen fra byens sykehus. Halvorsen var svartelistet for sin tidligere forbindelse til [[Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti|DNSAP]]. For å dempe uroen ble et militærfartøy med 100–200 politifolk sendt til Klaksvík. Før det inntraff noen større konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Den underliggende årsaken til konflikten var spørsmålet om dansk innblanding i Færøyenes indre anliggender, se [[Klaksvíkstriden]].