Redigerer Kjetting (avsnitt)

== Stålet i kjetting==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-06406, Bremen, Stapellauf des Dampfers "Bremen".jpg|thumb|Kjetting brukt i [[Bremen]] i 1928.]]

Stålet varmes på stålverket opp til det smelter (ca. 1600 grader [[Celcius]]), og tilsettes det som er nødvendige for å få ønsket kjemisk sammensetning. Det er strenge krav til hvilke andre materialer enn [[jern]] som kan være i støpen. Det er krav til innholdet av blant annet:<ref>Se for eksempel DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> 
* [[Karbon]] brukes for å gjøre stålet sterkere, men reduserer  seighet og sveisbarheten.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref> Karbon er uten sammenlikning det som påvirker jernets egenskaper mest. 
* [[Silisium]] eller [[aluminium]] brukes for å unngå at smelten bobler og danner porer innvendig (engelsk ''killed'').<ref>DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> Videre øker silisium hardheten og herdbarheten, men mindre enn mangan.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>
* [[Nitrogen]].
* [[Magnesium]] brukes på samme måte som karbon, men har mindre effekt. Det øker likevel hardheten i stålet.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>
* [[Niob]] brukes for å øke styrken, formbarheten og duktiliteten.<ref>Veronica Gausel Hagen: Nanomekanisk prøving av stål. Er mindre alltid sterkere? NTNU, 2012 - {{kilde www |url=http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566070/FULLTEXT01.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150518074112/http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566070/FULLTEXT01.pdf |arkivdato=2015-05-18 }}</ref>
* [[Vanadium]] i små mengder øker styrken i karbonstål.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, suide 3.</ref> 
* [[Nikkel]] gir sammen med krom økt herdbarhet, høyere slagstyrke og bedre utmattingsegenskaper. Om mye nikkel brukes er det fare for [[hydrogen]]sprekker.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>
* [[Krom]] forbedrer [[Herdbarhet|herdbarheten]].<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>
* [[Molybden]] forbedrer herdbarheten mer enn krom, og brukes gjerne sammen med nikkel for å forbedre de mekaniske egenskapene.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>
* [[Titan (grunnstoff)|Titan]].
* [[Mangan]] øker styrken, men er ikke så virkningsfull som karbon. Det reduserer også duktiliteten og herdbarheten.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref> 
  
For stål som skal brukes til høyfaste kjettinger (R4S og R5) vil en fjerne gasser ved å bruke [[vakuum]].<ref>DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> Innholdet av hydrogen blir svært lavt etter en slik behandling.<ref>Thierry, Palin-Luc, and Claude Bathias. "Very high cycle fatigue strength of a high strength steel under sea water corrosion." ICF13. 2013.</ref>

Stål kan ha ferrittiske og austenittiske [[krystall]]strukturer i fast fase, avhengig av temperatur, legeringselementer og konsentrasjon. De to fasene har svært forskjellige evne til å løse opp karbon. Ved romtemperatur vil stål ha en ferrittisk struktur. Den ferrittiske krystallstrukturen vil vedvare ved oppvarming fram til en temperatur på minst (avhengig av legeringsgrad) 727 grader [[celsius]]. Ved videre oppvarming dannes [[austenitt]]. Ved temperaturer over 1394 grader celsius vil en ferrittisk fase igjen oppstå (avhengig av legeringsgrad). Dersom prosessen er riktig utført får jevne austenittiske korn, både i størrelse og retning.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref>

Etter smelting kjøles stålet sakte i romtemperatur. Hvilken struktur stålet har fra stålverket, er ikke så viktig for kjettingen, siden det igjen skal varmes opp hos kjettingprodusenten.

Stålet som leveres til kjettingleverandøren dokumenteres for blant annet [[kjemisk]] sammensetning, dimensjoner, flytespenning, bruddspenning, [[bruddseighet]], [[hardhet]] og bruddforlengelse. Egenskapene og framstillingsprosessen beskrives i et [[sertifikat]] utstedt av stålverket, og viser samsvar med et spesifisert regelverk.