Redigerer Kjerraten i Åsa (avsnitt)

== Utforming==
[[Fil:Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|thumb|Hjulhus nr 5 med vannrenne (bak til venstre), [[vannhjul]] (under tak) og rullebane (i forgrunnen), rekonstruksjon ved foreningen kjerratmuseet.]]
Anlegget virker ved at tømmeret ble fortløpende huket inn på en løpende kjetting som ble trukket av et av de 12 [[vannhjul]]ene. Ved hvert vannhjul var det en vendeplass der stokkene ble hektet over til neste kjettingsløyfe. Til sammen hadde kjerraten en høydeforskjell på 389&nbsp;meter over en totallengde på {{nowrap|3 900}}&nbsp;meter (lengden trukket av vannhjul skal ha vært {{nowrap|2 825}}&nbsp;m<ref name="Bjornstad" />), og stokkene brukte ca. 3&nbsp;timer gjennom kjerraten. Samlet kapasitet var på ca. 240&nbsp;stokker i døgnet, eller en stokk hvert sjette minutt. Kjerraten hadde en hastighet på omkring 1&nbsp;km/t. Vannrennene gikk over vannhjulet, og på vannhjulets aksling var det et hjul med pigger som trakk kjettingen. Rullebanene hadde to «etasjer»; på den øvre gikk stokkene og kjettingen, på den nedre gikk kjettingen i retur.<ref name="Bjornstad" /> Kjettingen var laget på [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], og veide til sammen 180&nbsp;tonn.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Ringerike: by- og bygdeleksikon|forfatter=Borgen, Per Otto|forlag=Forlaget for by- og bygdehistorie|isbn=8291649065|utgivelsessted=Drammen|side=|utgivelsesår=2000}} </ref>

Vannhjulene hadde en diameter på 7,5 meter, og var 1,8 meter brede. Akslingene var omkring 4 meter lange, med en diameter på 60 cm, og var satt sammen av fire tilhogde granstokker. Jernet ble smurt med tre[[tjære]], [[tran]] og [[grønnsåpe]]. Det har blitt anslått at en gjennomsnittlig tømmerstokk trukket av kjerraten veide omkring 1000 kg.<ref name="Christensen" /> Det var vann nok til full drift inntil åtte til ti uker om våren, og et par uker om høsten. Et vanlig år fraktet kjerraten opp til 20&nbsp;000 tømmerstokker.<ref name="Christensen" /> Kjerraten krevde omtrent 100 mann i arbeid når den var i full drift.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hopstock, Carsten  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bogstad: et storgods gjennom 300 år | isbn = 8276831664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Boksenteret/Bogstad stiftelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803017 | side = }} </ref>

Den såkalte «tolver'n», øverst ved [[Storflåtan]], var det siste hjulet i kjerraten, men der var tilgangen på vann ofte for liten til å kunne frakte tømmeret opp fra Damtjern. Dette strekket ble derfor erstattet med en skinnegang på sviller, der tømmeret ble fraktet videre på vogner trukket av hester. Skinnegangen besto av planker på høykant (om lag 15 x 20 cm) med 1 x 8 cm jernbeslag. Svillene var av tømmer som var nedgravd av hensyn til hestene. Hjulene var av [[støpejern]]; relativt små og med flenser. Skinnegangen var 1 meter bred og hadde egne vogner. Vognene kunne ikke snus, og hadde derfor drag i begge ender.<ref name="Christensen" /> På det meste var 16 hester og 16 mann i arbeid, og 14000-18000 tonn tømmer ble fraktet i løpet av en sesong. Dette var trolig Norges første hestejernbane. Restene av «tolver'n» finnes fortsatt i Vassendvika ved Storflåtan.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Huseby, Eva  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Nordmarksliv: en beretning fra Storflåtan | isbn = 8279810021 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Topografisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057 | side = }} </ref><ref name=":1" />