Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Teoretisk grunnlag === 
Fysikeren [[Ernest Rutherford]] oppdaget i 1932 at når [[litium]]atomer ble «spaltet» av [[proton]]er fra en protonakselerator, ble enorme mengder energi frigjort i samsvar med [[masseenergiloven]]. Men han og andre pionerer innenfor kjernefysikk, som [[Niels Bohr]] og [[Albert Einstein]], trodde at utnyttelse av energien fra atomer for praktiske formål i den nære fremtiden var usannsynlig.<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/p1s2.shtml |title=The Manhattan Project &ndash; Part I: Physics Background, 1919-1939 &ndash; Moonshine |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref>

Samme år oppdaget Rutherfords doktorgradsstudent [[James Chadwick]] [[nøytron]]et,<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/p1s1.shtml |title=The Manhattan Project &ndash; Part I: Physics Background, 1919-1939 &ndash; The Atomic Solar System |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref> som umiddelbart ble anerkjent som et potensielt verktøy for kjernefysisk eksperimentering på grunn av sin mangel på [[elektrisk ladning]]. Eksperimenter med bombardement av materialer med nøytroner, ledet av [[Frédéric Joliot-Curie|Frédéric]] og [[Irène Joliot-Curie]], førte til oppdagelsen av indusert radioaktivitet i 1934. Dette gjorde det mulig å produsere radium-lignende grunnstoffer, til en mye lavere kostnad enn å fremskaffe naturlig radium.<ref>{{cite web |url=http://www.thebigger.com/chemistry/nuclear-and-radiation-chemistry/what-do-you-mean-by-induced-radioactivity-2/ |title=What do you mean by Induced Radioactivity? |publisher=Thebigger.com |accessdate=2017-05-11}}</ref> Videre arbeid ledet av [[Enrico Fermi]] i 1930-årene fokuserte på å bruke [[Nøytrontemperatur|termiske nøytroner]] for å øke effektiviteten av indusert radioaktivitet. Eksperimenter med å bombardere uran med nøytroner fikk Fermi til å tro at han hadde skapt et nytt uranlignende grunnstoff, som ble kalt hesperium.<ref name=Np>{{cite web|url=http://www.vanderkrogt.net/elements/element.php?sym=Np |title=Neptunium |publisher=Vanderkrogt.net |accessdate=2017-05-11}}</ref>

I 1938 utførte den tyske kjemikeren [[Otto Hahn]]<ref>{{cite web |url= http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1944/hahn-bio.html |title=Otto Hahn, The Nobel Prize in Chemistry, 1944 |accessdate=2017-05-11 |publisher=Nobelprize.org }}</ref> og [[Fritz Strassmann]], sammen med den østerrikske fysikeren [[Lise Meitner]]<ref>{{cite web |url= https://www.chemheritage.org/historical-profile/otto-hahn-lise-meitner-and-fritz-strassmann |title=Otto Hahn, Lise Meitner, and Fritz Strassmann,  |accessdate=2017-05-11 |publisher=Chemical Heritage Foundation }}</ref> og Meitners nevø [[Otto Robert Frisch]],<ref>{{cite web |url=http://www.nuclearfiles.org/menu/library/biographies/bio_frisch-otto.htm |title=Otto Robert Frisch |accessdate=2017-05-11 |publisher=Nuclearfiles.org |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170525170523/http://www.nuclearfiles.org/menu/library/biographies/bio_frisch-otto.htm |url-status=dead }}</ref> eksperimenter med produkter av nøytron-bombardert uran, dette for videre undersøkelse av Fermis teorier. De fant ut at et relativt lite nøytron splittet kjernen av massive uranatomer i to omtrent like store deler. Resultatet betydde en motsigelse av det Fermi hadde funnet,<ref name=Np/> noe som også ble oppfattet som et svært overraskende resultat. Alle andre former for radioaktiv nedbrytning involverte bare små endringer i massen av kjernen, mens denne prosess som ble kalt «fisjon» førte til et fullstendig sammenbrudd. Ordet fisjon ble valgt som en henvisning til celledeling i biologien. Mange forskere, blant andre [[Leó Szilárd]], anerkjente at hvis fisjonsreaksjoner avgir flere nøytroner, vil en selvdrevet [[nukleær kjedereaksjon]] finne sted. Da dette ble eksperimentelt bekreftet og annonsert av Frédéric Joliot-Curie i 1939, var det mange forskere i andre land, deriblant USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sovjetunionen, som ba sine myndigheter om støtte til forskning innenfor fisjon. Det var klart at dette kunne bli et avgjørende våpen i den kommende [[Andre verdenskrig|verdenskrigen]], senere kjent som [[atomvåpen]].<ref>{{cite web|url=http://www.atomicarchive.com/History/mp/introduction.shtml |title=The Manhattan Project: Making the Atomic Bomb &ndash; Introduction &ndash; The Einstein Letter |publisher=Atomicarchive.com |accessdate=2017-05-11}}</ref>

I USA, som både Fermi og Szilárd hadde utvandret til, førte forskningen frem til etableringen av den første menneskeskapte reaktoren, kjent som [[Chicago Pile-1]], som oppnådde såkalt ''[[Kritisk masse|kritikalitet]]'' den 2. desember 1942. Dette arbeidet var bare en del av [[Manhattanprosjektet]], som gjorde bruk av [[anriket uran]] og bygget store reaktorer for å få [[plutonium]] for bruk i de første [[kjernefysiske våpen]], som senere ble sluppet over [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Hiroshima og Nagasaki]].

[[Fil:First four nuclear lit bulbs.jpeg|mini|De første lyspærer opplyst av elektrisitet generert av kjernekraft fra Experimental Breeder Reactor I på Argonne National Laboratory-West den 20. desember 1951.]]