Redigerer Kjempenebbhvaler (avsnitt)

== Biologi ==
Sørlig og nordlig kjempenebbhval er så like at forskerne bare kan skille dem fra hverandre i sjøen på lokasjonen. Dvergkjempenebbhval skiller seg imidlertid både i størrelse og farge fra sine to større slektninger. Men mens de to større slektningene regnes som [[livskraftig]]e,<ref name="Taylor & Brownell (2020)"/><ref name="Brownell & Taylor (2021)"/> blir dvergkjempenebbhval betraktet som [[nær truet]].<ref name="Brownell (2020)"/>

[[Nebbhvaler]] blir 4–13 meter lange og kjempenebbhvalene blir størst blant disse artene. Sørlig kjempenebbhval (''B. arnuxii'') blir normalt opp mot {{nowrap|9,75 m}} lang, mens nordlig kjempenebbhval normalt blir opp mot {{nowrap|11,1 m}} lang og opp til 12 [[metriske tonn|tonn]] tung. Sistnevnte regnes som den største av kjempenebbhvalene. Hannene blir såvidt mindre enn hunnene. Kalvene til de to største artene er henholdsvis cirka 4 og {{nowrap|4,6 m}} når de blir født. Til sammenligning blir den nye og fysisk mindre arten, ''B. minimus'', ikke mer enn cirka 6,9 meter lang (foreløpige målinger).<ref name="Yamada et al. (2019)"/> Begge de to største er i varierende grad grå til gråbrune, mens den nye mindre arten altså er nærmest sort (se [[#Taksonomi|taksonomi]]). De store artene har prominent [[snute]]parti, formet som en [[flaskehals]] og gjerne referert til som et [[snute|nebb]] (hvalnebb). Den nye, mindre arter har forholdsvis kortere snute. Artene har dessuten en prominent [[pannekul (hval)|pannekul]], kalt en [[melon (zoologi)|melon]] og assosiert med dyras [[biosonar]] (et system for [[ekkolokalisering]]).

Svært lite er kjent omkring artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av [[blekkspruter]], men også eter noe [[fisk|dyphavsfisk]] og [[krepsdyr]] som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk {{nowrap|800–1 200 m}}) i [[bentisk sone|den bentiske sonen]] med en spesiell sugeteknikk. At disse hvalene også kalles firetannhvaler, skyldes at de kun har fire tenner i underkjeven. Tennene er uten betydning når dyra jakter og eter. Nordlig kjempenebbhval beveger seg ofte i mindre grupper på 5–20 individer, men grupper på opp mot 50 individer har blitt registrert.<ref name="WDC (2018)"/>