Redigerer Kjempehavørn (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Stellers Sea Eagle with Man.jpg|miniatyr|venstre|Verdens største [[rovfugl]] er nært beslektet med [[havørn]] (''H. albicilla''), som blant annet lever i [[Norge]]]]
[[Fil:Kopf eines Riesenseeadlers.JPG|miniatyr|venstre|[[Nebb]]et er massivt i størrelse og [[culmen]] karakteristisk buet med tydelig [[vokshud]] nær basen]]
[[Fil:Riesenseeadler Fang.JPG|miniatyr|[[Fot|Føttene]] er kraftige og [[tå|tærne]] er utrustet med [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]]. Den gule [[skjell]]huden er et minne etter de [[øgle]]lignende [[sauropsider|sauropsidene]] fuglene utviklet seg fra]]
=== Beskrivelse ===
Kjempehavørn måler omkring {{nowrap|85–105 cm}} og er i snitt den største ørnen i verden, med en vekt på cirka {{nowrap|4,9–9 kg}}, avhengig av kjønn. Arten viser tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det hunnen blir betydelig større enn hannen. Hun veier i snitt {{nowrap|6,8–9 kg}} og blir cirka 19 [[prosent]] større og inntil 79 prosent tyngre enn hannen. Han veier i snitt {{nowrap|4,9–6 kg}}. Vingespennet hos denne arten utgjør normalt cirka {{nowrap|195–245 cm}}, avhengig av kjønnet.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/> Uavhengige kilder hevder imidlertid at denne fuglen kan bli betydelig større enn snittet av arten. Palmer (1988) hevder vingespennet kan bli opp mot {{nowrap|274 cm}},<ref name="Palmer (1988)"/> mens Fischer (1959) hevder opp mot {{nowrap|280 cm}}.<ref name="Fischer (1959)"/>

[[Fjærdrakt]]en er mørk brun (nærmest sort) med karakteristiske hvite [[skulder|skuldre]] og en hvit kileformet [[stjert]] med 14 dynamiske [[halefjær]]<ref name="Wink, Heidrich & Fentzloff (1996)"/> (det normale for havørner er 12 halefjær). Det gir arten stor manøvreringsevne i luften. De enorme [[vinge]]ne er formet som bladet på ei [[padleåre]]. Den har dessuten hvite tegninger i pannen, som av og til kan også kan strekke seg opp til krona, og hvite «bukser» på de undere [[ekstremitet]]ene, som ender i enorme gule føtter med lange [[tå|tær]] og kraftige [[dolk]]elignende sorte [[klo|klør]]. [[Nebb]]et er blekgult, enormt og buet, med bred dypgul [[vokshud]] ved basen av [[culmen]]. [[Øye|Øynene]] er fremovervendte og har lysegul [[regnbuehinne|iris]]. Fjærdrakten er lik mellom kjønnene. Ungfuglene ligner de voksne, men har innslag av grått over hodet og brystet, spetter i det hvite på vingene, og sorte tupper på den skittenhvite stjerten.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Det eksisterer kanskje også en fargevariant uten de hvite tegningene, bortsett fra den hvite stjerten, men den er bare registrert med absolutt sikkerhet i ett tilfelle, ved en [[dyrepark]] ([[Tierpark Berlin]]) i [[Berlin]]. Den ble først beskrevet i 1887 og gitt det vitenskapelige navnet {{nowrap|''H. p. niger''}}.<ref name="Davies (2010)"/> Varianten hevdes å være fra det sørlige [[Ussuriland]] og [[Koreahalvøya]], men typen har ikke blitt observert i det fri på mer enn 50 år. Den siste observasjonen er fra 1968.<ref name="Davies (2010)"/> Den lokale typen kan derfor være utdødd. Arten som sådan regnes derfor som [[monotypisk]], fordi det er uklart om {{nowrap|''H. p. niger''}} var en selvstendig [[underart]] eller ikke.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Utbredelse og atferd ===
Kjempehavørn er endemisk for Øst-Asia og holder til i kystregionene vest i [[Beringhavet]] og rundt kysten av [[Okhotskhavet]]. Arten overvintrer sør til Ussuriland, Koreahalvøya og [[Japan]] ([[Hokkaido]] og N. [[Honshu]]). Den er utbredt i ei smal landstripe langs kysten, med såkalte terrasseklipper (opp mot {{nowrap|100 m}} høye), skogvokste daler, åpent vann og elveløp med rikelig tilgang på [[fisk]], spesielt [[stillehavslaks]] (død eller levende). Fugler som overvintrer i Japan er imidlertid svært avhengige av [[torskefamilien|torskefisken]] [[alaskatorsk]] (''Theragra chalcogramma'') for å klare seg. Arten er vant med snø og is.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten eter imidlertid også [[åtsel|åtsler]] av [[seler]], [[andefugler]] og [[måkefugler]], og den er også observert når den jakter og dreper andre [[fugler]]. Det er dessuten kjent at den kan ta [[fjellrev]], [[sobel]] og [[haredyr]]. I Japan er det kjent at arten trekker innover i landet og eter på åtsler etter [[hjortedyr]].<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Kjempehavørn har stor flygeevne og den er en svært dyktig seiler, som vet å utnytte [[turbulens]]en til sin fordel. Når fuglene jakter [[vagl]]er den seg som regel i et tre {{nowrap|5–30 m}} over vannflaten, eller den sitter å venter på en steinformasjon nær vannet. Den har som andre ørner ypperlig syn. Når den oppdager et [[Bytte#Zoologi|bytte]] stuper arten ned med føttene først for å gripe byttet med klørne, som regel på grunt vann. Den kan også sirkle {{nowrap|6–7 m}} over vannflaten og utføre stupet derfra. Vinterrasjonene består av cirka {{nowrap|840 g}} med mat daglig, økende til opp mot {{nowrap|3 150 g}} i hekketiden om sommeren, hvorav cirka {{nowrap|820 g}} kan bli gitt til et enkelt avkom og {{nowrap|1 550 g}} til avkom i et rede som sådan.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Hekkeatferd ===
Arten legger eggene i andre halvdel av [[april]] og i begynnelsen av [[mai]], og [[hekketid]]en varer gjerne til ut i [[september]], men det varierer noe i forhold til regionene og variasjonene i de årlige [[klima]]forholdene. [[Hekking]]en innledes gjerne med gjensidig flygeoppvisninger, der fuglene kan sirkle i høyder opp mot 2 km over bakken og drive med luftakrobatikk og forfølgelsesjakt på hverandre. Akrobatikken inneholder typisk raske stup, spiraler og hurtige unnamanøvreringer, gjerne ledsaget av høylydt vokalisering.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

De enorme [[rede]]ne bygges av kvist og kan måle opp mot {{nowrap|2,5 m}} i [[diameter]] og {{nowrap|4 m}} i dybde. Det plasseres i toppen av høyre [[tre|trær]] eller på [[klippe]]avsatser, som oftest omkring {{nowrap|30 m}} over bakken og alltid nær [[vann]]. Hunnen legger 1–3 (typisk 2) [[fugleegg|egg]]. [[Inkubasjonstid]]en tar cirka {{nowrap|38–45}} dager. Avkommet har hvit [[dun]] når det klekker. Den første ordentlige fjærdrakten opptrer etter cirka {{nowrap|70 dager}}, mens utviklingen til full fjærdrakt tar ytterligere cirka {{nowrap|2–3}} måneder.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten forlater gjerne hekkeområdene i [[oktober]] og returnerer i [[Mars (måned)|mars]]–april påfølgende år. Migrasjonen tar gjerne voksne fugler omkring {{nowrap|21–25}} dager å fullføre, men ungfugler bruker typisk {{nowrap|31–61}} dager.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

=== Populasjon og trusler ===
Ifølge [[BirdLife International]] teller den globale populasjonen cirka {{nowrap|4 600–5 100}} individer, inkludert cirka {{nowrap|1 830–1 900}} hekkende par. Dette er en nedgang fra omkring {{nowrap|7 500}} individer på {{nowrap|1990-tallet}}. Majoriteten {{nowrap|(1 200–1 500 par)}} hekker på [[Kamtsjatkahalvøya]], mens det befinner seg cirka {{nowrap|1 100}} fugler i [[Amurland]] og omkring 560 fugler på [[Sakhalin]]. Om vinteren overvintrer omkring {{nowrap|2 000}} fugler på Hokkaido i Japan. I [[Magadan oblast|Magadan]] ([[Øst-Sibir]]) var hekkesuksessen for innlandspopulasjonen i nedgang i perioden {{nowrap|1991–2009}}, mens den langs kysten hadde en svak oppgang i den samme perioden.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Hovedårsaken til nedgangen skyldes tap av eller endringer i [[habitat]]et, spesielt storskala [[hogst]] av [[gammelskog]], men også storstilt [[hydroelektrisitet|hydroelektrisk]] [[kraftverk]]sutbygging i [[vassdrag]]ene og industriell [[forurensning]] ([[ørner]] er på grunn av sin [[predasjon|predatoriske atferd]] som toppkonsument spesielt utsatt for [[blyforgiftning]] og andre [[miljøgift]]er) langs kysten, som følge av den ekspanderende [[petrokjemisk industri|petrokjemiske industrien]]. I tillegg bidrar både [[jakt|lovlig]] og [[ulovlig jakt]] til nedgangen.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>

Arten er legalt [[fredning|fredet]] i [[Russland]], Japan, [[Folkerepublikken Kina|Kina]] og [[Sør-Korea]]. I Russland blir fuglene overvåket i mange av [[naturreservat]]ene.<ref name="Meyburg, Kirwan & Christie (2016)"/>