Redigerer Kjemi (avsnitt)

==Beskrivelse av materie==
[[Fil:TaxolTotalSynthesisColor.png|400px|right|thumb|'''Kjemi''' - studium av atomer og de strukturene som de kan danne, slik som [[Paclitaxel]], som er vist her.]]

===Atomer===
:''Utdypende artikkel: [[Atom]]''

Et ''atom'' er en materie bestående av en positivt ladd kjerne ([[atomkjerne]]n), og negativt ladde [[elektroner]]. Atomkjernen består igjen av [[protoner]], som er positivt ladde, og [[nøytroner]], som er nøytralt ladde. Atomer er de grunnleggende byggeklossene i kjemi, og de bevares ved [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]].

===Grunnstoffer===
:''Utdypende artikkel: [[Grunnstoff]]''

Et ''grunnstoff'' består av atomer, som har samme antall protoner i atomkjernen. Dette antallet er også følgelig [[grunnstoff]]ets [[atomnummer]]. For eksempel har alle [[karbon]]atomer seks protoner i atomkjernen, og alle atomer med 92 protoner i kjernen er [[uran]]atomer. Hvis antall nøytroner varier innen et grunnstoff, får man varianter av grunnstoffet som kalles [[isotop]].

Den mest anvendte oversikten over kjemiske grunnstoff er [[periodesystemet|det periodiske system]], som setter opp alle grunnstoffene i henhold til deres atomnummer. I periodesystemet er alle grunnstoffene satt opp i grupper (kolonner) og perioder (rader). Der sorteres grupper av grunnstoff etter kjemiske egenskaper, og andre karakteristikker som [[atomradius]], [[elektronegativitet]] og så videre.

===Kjemiske forbindelser===
[[Fil:Water molecule 3D.svg|120px|right|thumb|Vannmolekyl]]
:''Utdypende artikkel: [[Kjemisk forbindelse|Kjemiske forbindelser]]''

En ''kjemisk forbindelse'' er et substans med et bestemt forhold av kjemiske grunnstoff, satt opp på en bestemt måte. Dette forholdet blir vanligvis uttrykt gjennom en [[kjemisk formel]]. Et eksempel på en kjemisk forbindelse er [[vann]], som inneholder [[hydrogen]] og [[oksygen]], i et forhold på 2 til 1. I et vannmolekyl befinner oksygenatomet seg mellom hydrogenatomene, med en vinkel på 104,45°. Kjemiske forbindelser blir dannet og oppløst gjennom [[kjemisk reaksjon|kjemiske reaksjoner]].

===Substans===
:''Utdypende artikkel: [[Kjemisk substans]]''

Et ''kjemisk substans'' er et generelt begrep som blir brukt om rene grunnstoff, kjemiske forbindelser, og blandinger av disse. Det meste vi omgir oss med til daglig, er en eller annen type blanding, for eksempel [[luft]], legeringer, organisk materiale osv.

===Molekyler=== 
:''Utdypende artikkel: [[Molekyl]]''

Et ''molekyl'' er den minste enheten av en kjemisk forbindelse eller et grunnstoff som innehar dets egenskaper. Molekyler avviker fra andre kjemiske enheter ved at de kan eksistere som selvstendige elektrisk nøytrale enheter. Salter vil for eksempel ikke framstå som molekyler, men som mange kationer og anioner i krystallstruktur. Molekyler er typisk et sett med atomer bundet sammen gjennom [[valensbinding]]er, slik at de blir elektrisk nøytrale og alle [[elektron]]ene er paret med andre elektroner enten i binding (med elektroner fra et annet atom i samme molekyl), eller med hverandre i frie elektronpar.

[[Fil:Selpologne.jpg|thumb|Saltkrystall av natriumklorid]]

===Ioner og salter===
:''Utdypende artikkel: [[Ion]]''
:''Se også: [[Salt]]''

Et ''ion'' er et ladd element, eller et atom eller molekyl som har mistet eller tatt opp et eller flere elektroner. Positivt ladde ioner kalles kationer, mens de negativt ladde kalles anioner. De positivt ladde kationene (for eksempel natrium-ionet Na<sup>+</sup>) og de negativt ladde ionene (for eksempel klorionet Cl<sup>-</sup>) kan danne salter (i dette eksemplet [[natriumklorid]] NaCl).

===Aggregattilstandene===
:''Utdypende artikkel: [[Aggregattilstand]]''
:''Se også: [[Allotropi]]''

I tillegg til de spesifikke kjemiske egenskapene som skiller de forskjellige kjemiske forbindelsene, kan stoffene opptre i ulike aggregattilstander. Stort sett er de kjemiske egenskapene uavhengige av aggregattilstandene, men unntaksvis er det enkelte aggregattilstander som ikke er forenelige med visse kjemiske egenskaper. En aggregattilstand er en betegnelse for de egenskapene et stoff har innen struktur, form og hardhet, innenfor et sett med bestemte fysiske forhold som temperatur og trykk. Fysiske egenskaper, som [[densitet]] og [[brytningsindeks]], er som regel innenfor verdier som er karakteristiske for aggregattilstanden. Aggregattilstanden for et kjemisk stoff blir bestemt av energimengden i stoffet. Når [[energi]] tilføres eller fjernes, så energimengden i stoffet går utenfor grensene til stoffets aggregattilstand, restruktureres atomstrukturen i stoffet. Hvis energimengden endres innenfor grensene for stoffets aggregattilstand, er det vanligvis bare en volumendring som skjer.

De tre mest kjente aggregattilstandene er fast form, flytende form og gass. Under bestemte [[trykk]] og [[temperatur]]er kan et stoff framstå i flere aggregattilstander samtidig. Det punkt hvor et kjemisk stoff er både i fast form, [[væske|flytende form]] og i [[gass]]form samtidig, er kjent som et [[trippelpunkt]], og siden trippelpunktet ikke er variabelt, men alltid det samme, er det en anvendelig måte å definere fysiske tilstander.

Mange stoffer kan framstå i flere tilstander, eller faser, innenfor en aggregattilstand. Disse fasene kalles allotropiske tilstander. Det er for eksempel tre tilstander av [[jern]] i fast form (alfa, gamma og delta), avhengig av temperatur og trykk, og karbon kan framstå både som [[grafitt]] og [[diamant]] i fast form. En forskjell innenfor ulike faser av stoffer i fast form kan skyldes [[krystallstruktur]]en, eller oppsettet, av [[atom]]ene. Mindre kjente faser innbefatter [[Plasma (fysikk)|plasmaer]], [[Bose-Einstein-kondensat]], [[fermionisk kondensat]] og de paramagnetiske og ferromagnetiske tilstandene av magnetisk materiale.