Redigerer Kjelvik gård (avsnitt)

==Historie==
Husmannsplassen Kjelvik ble trolig opptatt før 1747. Ifølge tradisjonen skal den ha ligget lengre ned mot sjøen. Nåværende Nersletta kan peke seg ut som den sannsynlig eldste boplass i Kjelvik-området. Her er det gjort jordfunn som tyder på gammel bosetting. Den første en kjenner til som bodde her var ”Fin Erik” som i 1747 var nevnt som fadder. I 1780 ble det opplyst om at plassen da var så pass ryddet at den kunne fø en viss budskap. Etter dette ble dette området brukt til slåttemark, og i 1819 kan det ha blitt etablert et nytt bruk på ”Læger” som er lengre opp for Nersletta (et sted mellom sjøen og nåværende Kjelvik). I denne perioden fram til 1826 var det forskjellige familier som drev disse brukene. De fleste var av samisk opprinnelse, og kom fra Jokkmokk i Sverige. Livet til oppsitterne var nok til tider svært vanskelig, og ut fra folketellinger og skyldsetninger kan vi lese at de hadde et minimum å leve på.

Det er litt usikkert når Kjelvik fikk sin nåværende plassering, men det er sannsynlig at det skjedde i 1826 da Lars og Olena Larsen bosatte seg her. De var begge samer. Lars Larsen var født i Sverige. Lars og Olena kom til Kjelvik fra Sørfjordskar hvor de hadde bodd hos Olenas foreldre. Det er ikke kjent noe omkring deres drift her. Ifølge tradisjonen skal Lars ha skutt tre bjørner. I 1865 bodde Lars hos sønnen Lars, men hvor og når han døde er ikke kjent. Sønnen Lars Larsen (1824-1906) overtok gården etter faren. I sitt første ekteskap med Elen Larsdatter (1814-1867) fikk han tre barn, men alle døde i ung alder. I sitt andre ekteskap med Lene Andersdatter (1844-1922) fikk han fem barn: Edvard, Karen, Lise, Hans og Anna. Av disse var det bare Lise som giftet seg og flyttet fra Kjelvik. De resterende fire søsknene overtok gården og bodde her sammen.

Det er oppført at disse har 4 kyr, noen sauer, et par geiter og en hest. På sommeren hadde de også en del buskap på fôr i Kjelvika. Kyrne skilte de seg av med før 1960, mens Hans hadde sauene til i 1961.