Redigerer Kjønnsrolleteorien (avsnitt)

==Kritikk av teorien==

Kritikken mot kjønnsrolleteorien har blitt oppsummert slik:
:Kjønnsrolleteorien deler problemene til den allmenne rolleteorien: Kjønnsrollen er preskriptiv, rollene anses som relativt stabile og uforanderlige, teorien forutsetter at individer går inn i rollene frivillig og «spiller» dem fritt, og endelig, at kjønnsrollene kan bli motstått gjennom individuell endring.<ref>Martin Béreš (2011), [http://www.pulib.sk/elpub2/FF/Matulayova2/pdf_doc/12.pdf Role theory in social work in context of gender stereotypes], i: Oldřich Chytil, Tatiana Matulayová (red.), ''Výzvy pre sociálne profesie v modernej spoločnosti. Zborník príspevkov''. ISBN 978-80-555-0336-3</ref>

[[Raewyn Connell|R.W. Connell]] (2005) skriver at kjønnsrolleteoriens svakheter har blitt vist i gjentatte studier, men peker også på at uttrykket «mannsrolle» fortsetter å bli brukt populært.<ref name="connell">[[Raewyn Connell|Connell, R. W.]] 2005 (2009). ''Masculinities''. Second Edition. Cambridge: Polity Press, 324 s. ISBN 978-0-7456-3427-2.</ref>

Siden 1970 har man i Norge og andre land innenfor akademia forlatt større deler av ideen om kjønnsrollene som en statisk sannhet. Teorien ble innen kjønnsforskningen i stor grad avløst av teorier om [[kjønnsmakt]], og på 1990-tallet stod poststrukturalistisk og postmoderne teori tildels sterkt.<ref>Jon Little, Ruth Panelli, "Gender research in rural geography", ''Gender, Place & Culture'', Volume 10, Issue 3, 2003</ref> Uttrykket kjønnsrolle, og særlig det avledede ordet «mannsrolle», blir likevel fortsatt ofte brukt populært av bl.a. media og politikere.