Redigerer
Kjøllefjord
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Kjøllefjord Kirke.JPG|miniatyr|Kjøllefjord kirke, en gave fra Danmark etter andre verdenskrig, innviet 1951]] [[Fil:Kjøllefjord gamle kirke 380383.jpeg|miniatyr|Kirken som ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig.]] Innerst i Kjøllefjorden ligger det gamle handelsstedet og fiskeværet Kjøllefjord, der det fra før 1500-tallet har blitt drevet handelsvirksomhet. {{tr}} I 1685 foretok amtmann [[Hans H. Lilienskiold]] en reise langs Finnmarkskysten. Han besøkte Kjøllefjord der en borgerenke drev handel som selveier mens tre andre handelsmenn drev som tjenere for bergenskjøpmenn.{{tr}} I 1690 ble Finnmark delt i syv handelsdistrikter. Et distrikt ble Omgang og Kjøllefjord med handel med samene i Laksefjord og Tana. Et romantisk tidsbilde fra monopolhandelens dager gir forfatteren [[Jonas Lie]] i boka ''[[Tremasteren Fremtiden]]''. Om Kjøllefjord leser en følgende: «Som opplagssted for Finnmarkske produkter der hentedes av bergensere og senere danske skip, som havn for russiske lodjer der lå og tusket langs kysten, og som nødhavn for fremmede skip i hvitehavsfarten på Arkhangelsk, hersket der alltid meget liv og røre». Kjøllefjord var den gang en større handelsplass enn Vardø og Vadsø. Kjøllefjord var altså ifølge forfatteren Jonas Lie, et blomstrende sted rundt ca. 1750. {{tr}} Som så mange andre steder i Finnmark ble Kjøllefjords bebyggelse satt i brann av tyske soldater høsten 1944, og hele befolkningen på ca. 700 mennesker ble evakuert og spredt over hele landet. Etter frigjøringen kom de fleste tilbake. Gjenreisingen tok til, reguleringsplan ble utarbeidet og etter hvert kom også den permanente bebyggelse. I løpet av meget kort tid ble næringslivet gjenreist og ni relativt moderne fiskebruk kom i gang. Fiskeflåten vokste raskt, og mange dyktige fiskere brakte i land i gjennomsnitt 12 690 tonn fisk i årene 1950, 1951 og 1952. Herav var 4 835 tonn sei, 3 290 tonn torsk, 2 961 tonn sild og 1 604 tonn øvrige fiskeslag. I 1954 var fiskeflåten på til sammen 155 båter. Av disse var 27 båter mellom 30 og 50 fot og 10 båter over 50 fot. Resten var under 30 fot. Gjennom alle tider har fisket vært selve nerven for stedets aktiviteter, i gode så vel som i dårlige tider. Handelsstanden kom hurtig i gang etter krigen og i løpet av kort tid var det etablert 14 forretninger samt to mindre hotell og fem kafeer. Folketallet økte helt opp mot 1700 innbyggere. I 1987 ble det bygd idrettshall på til sammen 2100m.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2025-04
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon