Redigerer Kjøljua (avsnitt)

== Bekkekløfta ==
Bekkekløfta fra Kjøljubrua og til utløpet i Dokkaelva er ei middels stor, ganske dyp og trang kløft. Topografien varierer mellom jevne brattskråninger, skrenter, rasmarker og mye bergvegger. Nedre del er delvis utilgjengelig på grunn av rasmark og nyere utglidninger. Elva danner flere større fosser. Kjøljua er ei meget velutviklet og variert bekkekløft, med store kvaliteter knyttet til naturtypen, inkludert et rikt artsmangfold med til dels sjeldne og kravstore arter, og verdien er klart svært viktig.<ref name="narin"/><ref name="Naturbase"/>

Nede i bunnen samt på skyggesida, særlig i forsenkninger, har skogen stabilt høy luftfuktighet. Mange steder preges  trærne av mye skjegglav, og et spesielt trekk er stedvis ganske mye [[trådragg]]. Dette er en av de rikeste forekomstene av arten på gran i Øst-Norge, og tilsvarende finnes nesten bare i regnskogen i Midt-Norge. Av lavarter finnes [[kort trollskjegg]], [[randkvistlav]], [[lungenever]], [[hodeskoddelav]], [[praktlav]] og [[mjuktjafs]]. På ei gran vokste den meget sjeldne [[vriskjegg]] (''bryoria tortuosa'') som bare er funnet fire ganger før i Norge. I alt er 20 rødlistearter kjent.<ref name="narin"/><ref name="Naturbase"/>

I 2013 fikk VOKKS Kraft AS avslag på sin søknad om bygging av nye Kjøljua kraftverk med en beregnet årlig produksjon på ca 7,3 [[GWh]]. [[NVE]] sitt avslag begrunnes med de mange rødlistede artene og Kjøljuas bekkekløft med stor verdi.<ref name="NVE200902425"/> Det eksisterende småkraftverket [[Kjøljua kraftverk]], som ble åpnet i 1990, har ingen direkte sammenheng med elva Kjøljua.