Redigerer Kirkjubøur (avsnitt)

== Historie ==
Kirkjubøurs historie anses for å gå tilbake til [[vikingtiden]] på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=18. desember 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref> Etter at Færøyene ble kristnet av [[Sigmundur Brestisson]] i år 999, fantes det to kirker på øyene. Disse lå på [[Skúvoy]] og ved [[Sandur]]. Muligens stammer en tredje kirke, som ligger i Kirkjubøur, fra denne tiden. Murrester fra ''Úti á Líkhúsið'' («ute ved likhuset») i Kirkjubøur kan ha vært denne tredje kirken, men nye teorier sier at disse restene kommer fra den påbegynte Sankt Brandanuskirken fra 1420.

I alle fall etablerte [[Den katolske kirke]] seg på Færøyene, og fra år 1111 var Færøyene et eget [[bispedømme]] med sete i Kirkjubøur, [[Kirkjubøur bispedømme]]. Den tilhørende presteskolen hadde stor betydning, og var Færøyenes første og eneste skole frem til [[reformasjonen]] på Færøyene i 1538. Blant de som gikk i prestelære her, var den senere kong Sverre Sigurdsson.

På 1200-tallet ble Ólavskirkjan bygd. Den er i dag øyenes eldste kirke som fortsatt er i bruk. Færøyenes mest kjente biskop var [[Erlendur av Færøyene|Erlendur]], fra 1269 til 1308. Han er sannsynligvis den som skrev [[Fårebrevet]] i 1298, og han satte i gang byggingen av Magnuskatedralen, ment som en ny [[domkirke]], i nettopp Kirkjubøur.

Kirkjubøur skal en gang ha bestått av rundt 50 hus, men de fleste av disse ble ødelagte i en storm som raset en gang på 1400- eller 1500-tallet. Med reformasjonen ble stiftet og presteskolen nedlagt. Den katolske kirkens tid var forbi, og all dens eiendom (omtrent 40 prosent av øyenes areal) ble lagt under [[kronen]].

=== Magnuskatedralen ===
{{utdypende artikkel|Magnuskatedralen}}
[[Fil:Kirkjubøur, Faroe Islands.JPG|thumb|Magnuskatedralen. {{byline|Erik Christensen}}]]

Magnuskatedralen kalles av færøyinger fleste for ''Múrurin'', «Muren». Domkirken ble oppført på biskop Erlendurs tid omkring år 1300. Bygningen er 26,5 meter lang, 10,8 meter bred, og 9 meter høy. Murene er 1,5 meter tykke. Det er dog uklart om Magnuskatedralen noen gang ble ferdigstilt. I alle fall er den høygotiske katedralen i dag en ruin som Færøyene har bedt om å få på [[UNESCOs verdensarvsliste]].

Ruinen har verken tårn, vinduer eller tak. Dermed er den konstant utsatt for det harde færøyske klimaet. En grunnleggende renovering er gjennomført, og man vurderer å dekke ruinens vindusåpninger med glass.

=== Ólavskirkjan ===
{{utdypende artikkel|Ólavskirkjan}}
[[Fil:St Olafs Church -Faroe Islands-23June2008.jpg|thumb|Ólavskirkjan. {{byline|Stig Nygaard}}]]

Ólavskirkjan var opprinnelig dedisert til [[jomfru Maria]], senere til [[Olav den hellige]]. Derfor heter kirken nettopp ''Ólavskirkjan'', «Olavskirken». Ólavskirkjan er landets eldste kirke som enda er i bruk, og var Færøyenes domkirke under den katolske tiden.

Bygningen ble oppført på 1200-tallet, og er 21,8 meter lang og 7,5 meter bred. Tårnet ble oppført i 1855. Kirken ble ombygd i 1874, og mye av den opprinnelige utsmykningen forsvant. Det var [[V.U. Hammershaimb]] og [[Hannes Finsen]] ([[Niels Ryberg Finsen]]s far og [[fogd]] på Færøyene), som så til at takstolene fra Kirkjubøur, sammen med andre klenodier havnet på Nationalmuseet i København. I 2002 ble denne skatten gitt tilbake til Færøyene, og kan nå betraktes på [[Færøyenes nasjonalmuseum]].

Altertavlen i kirken er malt av [[Sámal Joensen-Mikines]].

=== Kirkjubøargarður ===
{{utdypende artikkel|Kirkjubøargarður}}
[[Fil:Kirkjubøur.6.jpg|thumb|Kirkjubøargarður. {{byline|Erik Christensen}}]]

Kongsgården i Kirkjubøur kalles ''Kirkjubøargarður'', «Kirkjubøurgården», på færøysk. Navnet kommer av at innehaveren av gården regnes som en [[kongsbonde]]. De eldste delene av våningshuset stammer fra 1000-tallet, og kalles ''roykstovan'', «røykstuen». I dag er ''roykstovan'' og ''stokkastovan'' et museum, men familien Patursson, som tidligere nevnt, bor også i huset. Familien Patursson har bodd på gården siden 1557, og gården drives i dag av 17. generasjon Patursson. Kongsgården regnes som et av verdens eldste fortsatt bebodde trehus.

Kongsgården er Færøyenes største gård. Landbruket er en viktig økonomisk faktor i Kirkjubøur, men naturligvis kommer det mange turister fra inn- og utland dit hvert år. ''Garðskaffi'' er en kafé på stedet, men også ''roykstovan'' kan leies til fester og andre begivenheter. Kjøtt fra sau og okse kan alltid kjøpes fra gården.