Redigerer
Kirkegata (Stavanger)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fra Domkirkeplassen til Steinkargata - Uhrens gate== Arne Kvitrud argumenterte i 2009 for at denne delen av Kirkegata var anlagt i [[middelalderen]] i grensen mellom [[Arnegård]] og gården som omfattet [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] ([[Kriken (Stavanger)|Kriken]]). Denne delen av gaten var stort sett uberørt av [[Holmenbrannen]] i 1860, og er trolig bygget opp etter bybrannen i 1684. En del hus er revet og andre er bygget opp, men mange av husene har nok fortsatt grunnmurer og en del trematerialer fra slutten av 1600-tallet. Denne delen av Kirkegata er nå gågate, og en av de viktigste handlegatene i Stavanger sentrum. At gateløpet er smalt, skyldtes også alle terrassehagene som strakte seg fra Skagen opp til Kirkegata. De rike handelsmennene på Skagen hadde hager som strakte seg helt opp til Kirkegata. På det som nå er Domkirkeplassen lå tidligere [[Bispegården i Stavanger|Bispegården]], som ble revet i 1957. Inn mot plassen finner en nå [[Hennes og Mauritz]] i Kirkegata 1. Bygget ble i sin tid satt opp for [[Hetlandsbanken]]. Ved dagens Domkirkeplass finner en også Sparebank 1, tidligere [[Stavanger Sparekasse]]. I andre etasje i denne bygningen lå tidligere Banksalen, som ble brukt som bystyresal og ballsal. I Kirkegata 2 var også byens realskole i perioden 1802-1818. Der [[Torgterrassen]] er nå, var det fram til slutten av 1960-tallet en bratt bakke med det beskrivende navnet Brattegata. Gata var hovedveien for de som kom fra [[Kongsgata (Stavanger)|Kongsgata]] og skulle til Torget. Foran Domkirken var det [[Stavanger kirkegård|kirkegård]], så en kom ikke fram den veien. Lønninghuset i tre etasjer lå også mot Brattegata. Navnet hadde sitt navn etter Wilhelm Coucheron Lønning. Huset ble revet i 1967. De hadde hage ned til [[Laugmannsgata]]. Adressen var Kirkegata 3. I Kirkegata 6 holdt Børsen i Stavanger til. Bygget ble laget i tysk pseudo-[[renessanse]]. Bygget ble oppført i 1878, og revet i 1967. [[Jan Hendrich Lexow|Jan Henrich Lexow]] mente at bygget var tegnet av [[Henrik Nissen]]. I Kirkegata 15 var Stavanger Colonialforretning i mange år fram til 1972. Butikken førte det en kalte "finere colonialvarer", som eksotiske krydder. Enda tidligere var Aanesens manufakturforretning i bygget. Huset og nabohuset ble tegnet av [[Conrad Fredrik von der Lippe]] på 1860-tallet. [[Mauritzengården]] fra 1905, i hjørnet med Prostebakken skiller seg ut i gatebildet. Den er en meget spesiell og hjørnegården regnes som en av byens fineste murbygninger i [[jugendstil]]. Mauritzengården er tre etasjer høy, og den er bygget i rød tegl. Det markante hjørnetårnet er én etasje høyere enn resten av bygningen. Det er bekronet med et spir. Tidligere hadde bygget også opprinnelige jugendvinduer, men disse er skiftet ut med mer moderne vindu. Huset er tegnet av arkitekt Slettebø. Tidligere var det hotell her - Søstrene Jespersens hotell og så Wesnes hotell. Rett over gata for [[Mauritzengården]] hadde firmaet S. Leversen butikk fra 1878 til 1973. Siden har det vært en lang rekke butikker her som urmaker, gullsmed og veskebutikk. På det andre hjørne hvor Rolfsen har sin konfeksjonsforretning (Kirkegata 11) holdt baker Egenes til. I Kirkegata 23 har Kochs parfymeri (i dag Parfymelle Koch Parfymeri og Hudpleiesalong) holdt til fra 1896. I Apotekergården holdt Hygea apotek til. Det var apotek her fra apoteker Johan Kristoffer Røtger flyttet inn i 1731. I bakgården hadde apotekerne en urtehage, der de dyrket urter som ble brukt i apoteket. I en periode leide Stavanger klubbselskap lokaler her, og det har også vært vertshus i bygget. Norem Baade har holdt til i det samme lokalet som i dag siden 1843, og er den butikken i Kirkegata i dag med den lengste historien.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon