Redigerer Kirkegården ved havet (avsnitt)

==Bakgrunn==
Inspirasjonen til «Kirkegården ved havet» fikk Valen under sitt seks måneders lange opphold på [[Mallorca]] fra 1932 til 1933. Da han satt på en fortauskafé og leste i en lokal avis, kom han over en [[Spania|spansk]] oversettelse av den [[Frankrike|franske]] lyrikeren Paul Valérys dikt «Le Cimetière marin». Valéry beskriver i diktet kirkegården ved hjemstedet [[Sète]] sør for [[Montpellier]], oppe på en åskant vendt mot havet. Valen fikk imidlertid assosiasjoner til en annen kirkegård ved havet, en nedlagt og bortgjemt kolerakirkegård ikke langt fra familiens hjem i [[Valevåg]], et sted der han av og til brukte å sette seg ned for å filosofere og glede seg over fuglesangen.<ref name = "Kortsenb214"/> Dette var et sted der han alltid «fyltes av en slik underlig stemning» som han senere fortalte til [[Olav Gurvin]].<ref name="Gurvin113"/> 

Gravplassen ved Leirvågen i [[Valestrand]] ble anlagt under en koleraepidemi som brøt ut på Vestlandet i 1848.<ref group="lower-alpha" name="koleraepidemi">Står ''1843'' hos [[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]] s. 409</ref> Bror til Valens farfar, Erik Farteinsen Ulveraker, var skipper på en liten [[slupp]] og hadde brakt med seg sykdommen til hjembygden. Ulveraker ble sammen med fire andre koleraofre, som alle døde i løpet av februar og mars 1849, stedt til hvile på et sted langt unna folk. Dette fordi man trodde at de døde kunne smitte også etter at de var kommet i jorden.<ref name = "Kortsenb214"/> Selve vigslingen av kirkegården ble først gjort senere, den 17. juli 1849, da det hastet med å få de døde i jorden.<ref name = "Kirkebok"/><ref group="lower-alpha" name="koleraepidemi2"> Ifølge kirkeboken for Finnås prestegjeld 1836-1850: «Tirsdagen den 17. juli 1849 blev en for Choleraliig av Valestrands Sogn bestemte Gravplads i Tvedtes Udmark Inviiet og 5 Liig der jordpåkasted.»</ref> Folk skydde pestkirkegården ute ved havet, og det var bare de som stod de døde aller nærmest som våget seg ut til den. På Valens tid var kirkegården gjengrodd og glemt, kun en smijernsport og en stenmur minnet om det som hadde vært. 

Valen startet arbeidet den 9. november 1933, etter sin gjenkomst til Norge, og verket var ferdig året etter, den 5. juni 1934.<ref name = "Tjøme2012_408"/>