Redigerer Kirgisere (avsnitt)

== Opphav ==
Det eldste kirgisfolket, kjent som [[jenisejkirgiserne]], har deres opprinnelse i de vestlige delene av dagens [[Mongolia]]. De nevnes første gang i skriftlige kilder i de kinesiske annalene til [[Sima Qian]]s [[Shiji|''Nedtegnelsene til den store historiker'']] (sammensatt mellom 109 og 91 f.Kr.) som «gekun» (鬲昆, 隔昆) eller «jiankun» (堅昆). De ble beskrevet i [[Tang-dynastiet]]s tekster ved at de hadde «rødt hår og grønne øyne», og hvor de som hadde mørkt hår og øyne hevdes å nedstamme fra den kinesiske generalen Li Ling (død 74 f.Kr.).<ref>Lung, Rachel (2011): ''Interpreters in Early Imperial China''. John Benjamins Publishing Company. ISBN 9027224447. s. 108. Sitat: «During the reign period of Kaiyuan of [emperor] Xuanzong, Ge Jiayun, composed A Record of the Western Regions, in which he said "the people of the Jiankun state all have red hair and green eyes. The ones with dark eyes were descendants of [the Chinese general] Li Ling [who was captured by the Xiongnu]... of Tiele tribe and called themselves Hegu.»</ref> I kinesiske kilder ble folket i kirkis-stammene beskrevet med lys hud, blå eller grønne øyne, og rødt hår, og med en blanding av europeiske og mongolske trekk.<ref>Mitchell, Laurence (2008): [http://books.google.co.uk/books?id=HZbOBPoTGfUC ''Kyrgyzstan: The Bradt Travel Guide''], s. 7.</ref><ref>Findley, Carter Vaughn (2004): [http://books.google.de/books?id=bdZbe3zOz_MC ''The Turks in World History''], Oxford University Press, s. 118.</ref><ref>Yatsenko, Sergei A. (2002), i: [http://books.google.de/books?id=HGBtAAAAMAAJ Ocak, Murat (red.): ''The Turks: Early Ages''], Wu-Suns, s.244-249.</ref> Den kinesiske komposisjonen ''[[Tang Huiyao]]'' fra [[700-tallet|700]]-[[900-tallet]] transkriberte navnet «kirgis» som ''tsze-gu'' (''kirgut''), og deres ''[[tamga]]'' (bumerke) var avbildet som identiske til dagens tamga hos de kirgiske stammene: Azyk, Bugu, Cherik, Sary Bagysh og noen få andre.<ref>Abramzon S.M. 81971): ''The Kirgiz and their ethnogenetical historical and cultural connections'', Moskva, s. 45</ref>