Redigerer Kinesisk tekultur (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Shanghai-Huxinting Tea House.jpg|230px|thumb|Huxinting-tehuset i [[Shanghai]]]]
Kina er tedyrkingens vugge. Det lar seg ikke fastslå når den tok til, men det er kjent at te var underlagt beskatning allerede i [[221 f.Kr.]], under [[Qindynastiet]]. Te ble den gang fortrinnsvis benyttet medisinsk. Det er i keisermausoleet [[Han Yangling]] i [[Shaanxi]] (fra ca 150 f.Kr.) funnet det som så langt er de eldste fysiske håndsfaste bevis på en kinesisk tekultur - rester av den te som ble forberedt for å bli drukket av det tidlige Han-dynastiets keisere.

Under [[Tangdynastiet]] (618-907) ble te servert i hilsningsseremonier i det keiserlige hoff, og dermed vet man at den var i bruk i de øvre samfunnslag. På denne tid begynte [[buddhistisk]]e [[bonser|munker]] å drikke te under sine ofte timelange meditasjonsøkter i klostrene, for å holde seg åpne. Denne bruk skal ha begynt i ''Lingyang''klosteret på det hellige fjell [[Taishan]], og derfra ha spredt seg til andre klostre. Etter hvert begynte munkene selv å dyrke te. Under Tangdynastiet ble verdens første bok om te skrevet,  ''[[Chajing]]'' av [[Lu Yu]], som hadde vokst opp som foreldreløst barn i et buddhistkloster. Han fikk tilnavnet «teguden». På denne tid begynte også eksporten av te, først til [[Korea]] og Japan. 

Under [[Song-dynastiet]] ble tedyrking ytterligere befestet og utbredt i de øvre samfunnslag. Det ble gjennomført konkurranser for å identifisere landets beste te. Samtidig ble tekokingskunsten forfinet. Under [[Yuandynastiet]] ble tedrikking utbredt i alle samfunnslag. Under [[Ming-dynastiet]] grunnla [[Zhu Quan]], den 17. bønn av mingkeiseren [[Hongwu-keiseren|Hongwu]], som levde et tilbaketrukket eneboerliv, en ny skole innen tekunsten.

Det var fra tidlig av mange [[tehus]] i Kina, men de måtte stenge under kulturrevolusjonen. Men senere kom mange av dem tilbake. Under [[Mao Zedong]] flyktet mange intellektuelle og ogtså mange ''temestere'' til [[Taiwan]]. I vanlige kinesiske familier er derfor gjerne tekulturen bare rudimentært i bruk, selv om den opplever en renessanse i noen mer velstående kretser. I