Redigerer Kinesisk fjellkatt (avsnitt)

== Biologi ==
Kinesisk fjellkatt ligner [[europeisk villkatt]], men den sandfargede pelsen, som har innslag av sort i tuppene på dekkhårene, mangler et like tydelig mønster. Buken er blekt utfarget. De horisontale stripene i ansiktet og på leggene er nærmest usynlige. Ørene har sorte tupper. Hodet er bredt og rundt. Halen har {{nowrap|3–6}} sorte ringer ytterst og haletippen er sort. Kroppsbygningen er kompakt og lemmene relativt korte.<ref name="Castelló (2020)"/> Voksne dyr veier normalt {{nowrap|5,5–9 kg}}, har en kroppslengde rundt {{nowrap|60–84 cm}}, og en hale som i tillegg er {{nowrap|29–35 cm}} lang.<ref name="Castelló (2020)"/>

[[Pels]] av kinesisk fjellkatt ble for første gang samlet for forskningsøyemed av den franske ekspedisjon ledet av [[Henri, prins av Orléans|prins Henri av Orléans]] og [[Gabriel Bonvalot]] som krysset Sentral-Asia i 1889. Pelsene ble kjøpt på markedsplasser i den kinesiske provins [[Sichuan]].<ref>Sunquist, s. 58</ref> På grunnlag av disse pelsene ble arten vitenskapelig beskrevet i av den franske zoologen [[Alphonse Milne-Edwards]] i 1892. De benyttede [[Type (biologi)|felleksemplarene]] befinner seg i dag i [[Muséum national d'histoire naturelle]] i [[Paris]].

Kinesisk fjellkatt er utbredt i temperert [[gressland]], gresskledde [[steppe]]r og [[skog]] knyttet til Tibetplatået i det sørvestre [[Gansu]], [[Indre Mongolia]], østre [[Qinghai]] og [[Xinjiang]] i Kina,<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/> der den primært trives i høyder mellom {{nowrap|2 800}} og {{nowrap|4 100 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Det er også kjent at katten holder til på grensen mot [[Taklamakanørkenen]], men den ferdes normalt ikke i selve ørkenen. Lite er kjent omkring økologien og trusselbildet, men den regnes som sjelden. [[IUCN]] oppfører katten som sårbar og bestanden som synkende.<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/> Den lever solitært utenom paringstiden og jakter mest på [[smågnagere]], [[pipeharer]] og [[fugler]] (spesielt [[fasaner]]), men man regner også med at den eter [[åtsel]]. Lokalt jaktes den for pelsens skyld.<ref name="Riordan ''et al.'' (2015)"/><ref name="Castelló (2020)"/>

Omkring selve paringen vet man ingen ting, men hunnen går drektig i cirka 60 dager og føder ungene i et hi, som hun har overtatt etter en annen art (som hun kan ha jaget vekk eller drept).<ref name="Castelló (2020)"/> Svært lite annet har vært kjent om yngelfasen, inntil noen forskere oppdaget et produktivt hi i midten av september i 2018, i et område i [[Sanjiangyuan]]regionen man tidligere ikke hadde regnet med at den fantes.<ref name="Han (2020)"/> Hiet var okkupert av en hunnkatt med to kattunger, én av hvert kjønn skulle det vise seg. Forskerne bestemte seg for å kameraovervåke hiet og områdene rundt i en viss utstrekning. Et område på cirka 26 km ble overvåket, og det ble oppdaget ynglinger i fem andre hi i de påfølgende månedene. Den første hunnen flyttet ungene til et nytt hi etter ei ukes tid, men kun cirka {{nowrap|670 m}} unna det gamle hiet. Det ble ikke registrert at hun diet ungene etter at de ble flyttet første gang. De ble i det andre hiet i bare fire dager, før hun på nytt flyttet ungene til et tredje hi, som først ble oppdaget i desember. Årsaken til flyttingene er ukjent, men det kan ha med beiting fra [[jak]] (''Bos grunniens'') å gjøre. Mora og ungene forlot det tredje hiet på selveste [[julekvelden]], og ungene fulgt med mora til ut i februar 2019.<ref name="Han (2020)"/>

Det viser seg at kattungene har et ganske distinkt ringmønster på halen mens de er små. Ringene er så distinkte at forskerne enkel kunne skille ungene fra hverandre, omtrent som man kan skiller [[hvaler]] fra hverandre på halen. Når ungene er små er det 5–6 sorte ringer, men etter hvert som de vokser til falmer de innerste ringene gradvis vekk til 3–4. Bare de tre ytterste ringene forblir distinkte fra ungene er omkring fire måneder gamle.<ref name="Han (2020)"/>