Redigerer Kilikia (avsnitt)

== Tidlig historie ==
[[Fil:Slave treaty tablet.jpg|thumb|upright|Avtale om rømte slaver mellom Idrimi av [[Alakakh]] (i dag [[Tell Atchana]]) og Pillia av Kizzuwatna (i dag Kilikia) fra rundt 1480 f.Kr., Ref: British-Museum [http://www.britishmuseum.org/research/search_the_collection_database/search_object_details.aspx?objectid=327265&partid=1 131447].]]
Kilikia var bosatt fra [[steinalderen]] ([[neolittisk tid]]) og framover.<ref>Akpinar, E. (2004): ''Hellenistic and Roman Settlement Patterns in the Plain of Issus and the Westerly Slopes of the Amanus Range''. Ankara: Bilkent University.</ref><ref name=mellink>Mellink, M.J. (1991): ''Anatolian Contacts with Chalcolithic Cyprus''.</ref> Dateringen av oldtidens bosetninger i regionen fra neolittisk tid til bronsealderen er som følgende (i henhold til [[arkeologi]]sk datering): Førkeramisk neolittisk A: 7000- og 6000-tallet f.Kr.; tidlig [[Kobberalderen|kobberalder]] (eller æneolitikum): 5800 f.Kr.; mellom-kobberalder (tilsvarer med Halaf- og Ubaid-utviklingene i øst <ref>[http://sites.matrix.msu.edu/anp363-ss12/files/2012/02/Mesopotamia-Lecture01.pdf «Mesopotamia. Land between two rivers»] {{Wayback|url=http://sites.matrix.msu.edu/anp363-ss12/files/2012/02/Mesopotamia-Lecture01.pdf |date=20130627041034 }} (PDF), forelesning</ref>) ca. 5400-4500 f.Kr.; sen kobberalder: 4500- ca. 3400 f.Kr.; og tidlig [[bronsealder]] IA: 3400-3000 f.Kr.; tidlig bronsealder IB: 3000-2700 f.Kr.; tidlig bronsealder II: 2700-2400 f.Kr.; tidlig bronsealder III A-B: 2400-2000 f.Kr.<ref name=mellink168-170>Mellink, M.J. (1991): ''Anatolian Contacts with Chalcolithic Cyprus'', s. 168-170</ref>

Området har blitt kjent som [[Kizzuwatna]] i den tidlige [[Hettittenes historie|hettittiske tid]] (1000-tallet f.Kr.). Regionen var delt i to deler. Uru Adaniya (''Kilikia Pedias''), vannrike sletteområdet, og Tarza (''Kilikia Trachea'') i de fjellrike vestlige delene.

Kilikianerne opptrer som ''Khilikku'' i assyriske inskripsjoner, og i den tidligste delen av 1000-tallet f.Kr. var de den ene av fire makter i vestlige [[Asia]]. [[Homer]] nevner sletten som «aleiansletten» (i dag [[Çukurova]]) hvor [[Bellerofon]] vandret,<ref>''Iliaden'' 6.201.</ref> men han forflyttet kilikianerne langt vest og nord og gjorde dem til allierte av Troja. Byene i Kilikia som var ukjente for Homer og bar allerede førgreske navn: Tarzu ([[Tarsus]]), Ingira ([[Anchiale]]), [[Adana|Danuna-Adana]], som har beholdt sine oldtidsnavn, Pahri (kanskje dagens [[Mopsuestia|Misis]]), Kundu (Kyinda, deretter [[Anazarba]]) og [[Karatepe]] (Karatepe-Arslantaş).<ref>Fox (2008), s. 75 anmerker disse bynavnene.</ref>

Det eksisterer bevis for at en gang rundt 1650 f.Kr. at begge de hettittiske kongene [[Hattusili I]] og [[Mursili I]] utøvde sterk kontroll over Kilikia i sine kriger med [[Syria]]. Etter at Mursili var død en gang rundt 1595 f.Kr., tok [[Hurritter|hurrittene]] kontrollen fra hettittene, og Kilikia var frie i to århundrer. Den første kongen av det uavhengige Kilikia, [[Isputahsu]], sønn av [[Pariyawatri]], var nedtegnet som en «stor konge» i både [[kileskrift]] og hettittiske [[hieroglyf]]er. En annen nedtegnelse av hettittisk opprinnelse, en avtale mellom Ishputahshu og [[Telepinu]], konge av hettittene, er nedtegnet både på [[hettittisk]] og [[akkadisk]].<ref>Hallo, William W. (1971): ''The Ancient Near East: A History''. New York: Harcourt Brace Jovanovich. s. 111–112.</ref>

I det neste århundret sluttforhandlet kong [[Pilliya]] av Kilikia avtaler med både kong [[Zidanta II]] av hettittene og [[Idrimi]] av bystaten [[Alalakh]], hvor Idrimi nevner at han har angrepet flere militære mål over hele østlige Kilikia. [[Niqmepa]], som etterfulgte Idrimi som konge av Alalakh, dro så langt som å be om hjelp fra en hurrittisk rival, [[Shaushtatar]] av [[Mitanni]], i håp om å få redusert Kilikias makt i regionen. Det ble dog åpenbart at den voksende hettittisk makten snart førte til at Niqmepas astrengelser var nytteløse da byen Kizzuwatna ble erobret av hettittene og de truet deretter Kilikia. Kong [[Sunassura II]] ble deretter tvunget til å akseptere underkastelse som [[vasall]] for hettittene, og ble den siste kongen av oldtidens Kilikia.<ref>Hallo (1971), s. 112.</ref>

På 1200-tallet f.Kr. skjedde det et betydelig befolkningsskifte ved at de såkalte [[havfolkene]], kalt så av egypterne, overfalt og la Kilikia øde. Hurrittene som var der forlot området og flyttet nordøstover mot Taurusfjellene hvor de bosatte seg området [[Kappadokia]].<ref>Hallo (1971), s. 119-120.</ref>

På 700-tallet f.Kr. ble regionen forent under styret til kongeslekten til Mukšuš, som grekerne kalte for Mopsos <ref name="Fox-211ff"/> og som er kreditert som grunnleggeren av [[Mopsuestia]],<ref name="CAH-364"/> skjønt dets hovedstad var [[Adana]]. Dets multikulturelle karakter er reflektert i de tospråklige inskripsjonene fra 800- og 700-tallet f.Kr., begge skrevet i indoeuropeiske [[luvisk]]e hieroglyfer og med vestsemittisk fønikisk språk. På 800-tallet begynte Assyria å erobre regionen, og det ble en del av [[Assyria|det assyriske riket]] fram til slutten av 600-tallet f.Kr.