Redigerer Kibbutz (avsnitt)

==Fortsettelsen==
Joseph Baratz og også andre av de opprinnelige deltagerne markedsførte Degania som et idealsamfunn, og etterhvert som immigrasjonen fra Russland fortsatte, ble nye samfunn etablert etter mønster fra Degania. Kravene til at alle skulle være like og formes i den samme religiøse tro og oppdragelse ble etterhvert så viktig at barna for eksempel ikke fikk sove sammen med sine egne foreldre.

Arealene som etterhvert ble ryddet og tatt i bruk var imidlertid i et nærmest lovløst område, og konfliktene med [[beduiner|beduinene]] som tidligere brukte området, tilspisset seg. «Kibbutzerne» ble ansett som en slags [[okkupasjon|okkupanter]], og [[antisemittisme]]n spredde seg også i resten av verden av den grunn. Det kom til alvorlige konflikter som toppet seg like etter [[1. verdenskrig]], og hver enkelt kibbutz opprettet væpnet vaktstyrke. I perioden 1919&ndash;1920 er det antatt at ca. 15&nbsp;000 jøder ble drept i Palestina. Etter 1920 hadde [[Storbritannia]] et administrativt mandat over Palestina og [[Jordan]] ([[palestinamandatet]]), og lovløsheten avtok. Etableringen av kibbutzer skjøt fart, og de ble også større og med flere medlemmer. Kibbutzene var heller ikke lenger rene [[kollektiv|landbrukskollektiv]], og [[industri]] ble etablert etter det samme økonomiske prinsipp. I 1927 hadde kibbutzbefolkningen tilsammen ca. 4&nbsp;000 medlemmer. Etter [[2. verdenskrig]] var den økt til ca. 25&nbsp;000 (ca. 5% av den jødiske befolkningen). Etter at staten Israel ble opprettet i 1948 kom det en ny strøm av jøder fra Russland, og på det meste var nærmere 7% av befolkningen i Israel kibbutzer.