Redigerer Kharon (avsnitt)

== Framtoning og adferd ==
Kharon er avbildet ofte i [[Gresk kunst i antikken|kunsten i antikkens Hellas]]. [[Attika|Attiske]] [[Greske vaser|gravvaser]] fra 400- og 300-tallet f.Kr. er ofte dekorert med scener av de døde som går ombord i Kharons båt. På tidligere slike vaser synes som en grov, lurvete athensk sjømann kledd i rødbrune klær, holder fergemannens stake i sin høyre hånd og benyttet sin venstre for å ta imot den nylig avdøde. Guden Hermes står tidvis ved siden av i sin rolle som [[psykopomp]]. På andre vaser er Kharon gitt en mer «vennlig og forfinet» adferd.<ref>Grinsell, L. V. (1957): "The Ferryman and His Fee: A Study in Ethnology, Archaeology, and Tradition" i: ''Folklore'' '''68''' (1), s. 257–269 [s. 261]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/1258157 1258157].</ref>

På 100-tallet f.Kr. beskrev den romerske poeten [[Vergil]] fergemannen Kharon i løpet av [[Aineias]]' nedstigning til underverden,<ref>Vergil: ''[[Æneiden]]'', bok 6</ref> etter at [[sibyllen i Kumae]] hadde rettledet helten til den gylne greinen som ville gjøre det mulig for ham å vende tilbake til de levendes verden.

:''Der står Kharon, som hersker over den triste kyst -''
:''En smussig gud: ned fra hans hårete kinn''
:''Et langt skjegg henger, ukjemmet, urent;''
:''Hans øyne, som hule ildsted i brann;''
:''Et belte, stygg med smuss, binder hans heslige klede.''<ref> Vergil: ''Æneiden'' 6.298–301, oversatt av Wikipedia for anledningen, basert på [[John Dryden]]s engelske tekst. </ref>

[[Fil:CarontediMichelagelo.jpg|thumb|upright|150px|Kharon tolket av [[Michelangelo]] i [[Det sixtinske kapell]].]]
[[Fil:Charon by Dore.jpg|thumb|left|Kharon av [[Gustave Doré]]]]
Andre [[latin]]ske forfattere har også beskrevet Kharon, blant dem [[Seneca den yngre]] i hans tragedie ''Hercules Furens'', hvor Kharon er beskrevet i tekstlinjene 762-777 som en gammel mann kledd i skitne klær, med hule kinn og et ukjemmet skjegg, en bister fergemann som staker sin båt med en lang påle. Da båtmannen ba [[Herakles]] til å stoppe benyttet den greske helten sin mektige krefter til å skaffe seg adgang, overmannet Kharon med hans egen styrepåle.<ref> Terpening, Ronnie H. (1985): ''Charon and the Crossing: Ancient, Medieval, and Renaissance Transformations of a Myth'', Lewisburg: Bucknell University Press, og London og Toronto: Associated University Presses, s. 97-98.</ref>

På [[200-tallet]] e.Kr. benyttet [[Lukian]] som en figur i hans ''Dialoger med de døde'', hovedsakelig i delene 4 og 10 («Hermes og Kharon» og «Kharon og Hermes»).<ref> For en analyse av disse dialogene, se Terpening, s. 107-116.</ref>

På [[1300-tallet]] beskrev den [[Italia|italienske]] forfatteren [[Dante Alighieri]] fergemannen Kharon i sitt diktverk ''[[Den guddommelige komedie]]'', lånt fra Vergils beskrivelse i ''Æneiden'' 6. Kharon er den første navngitte figuren som Dante møter i underverden, i tredje canto av ''Inferno''. Andre steder opptrer Kharon som en merkelig, skrinn og tynn gammel mann, eller som bevinget [[demon]] som håndterer en dobbelthammer, skjønt i [[Michelangelo]]s tolkning, påvirket av Dantes beskrivelse i ''Inferno'', canto 3, viser ham med åre over skulderen, klart til slå til de som er forsinket («batte col remo qualunque s'adagia», ''Inferno'' 3, vers 111).<ref> For en analyse av Dantes beskrivelse av Kharon og andre opptredener i litteraturen fra antikken og fram til 1600-tallet i Italia, se Terpening, Ron (1985): ''Charon and the Crossing: Ancient, Medieval, and Renaissance Transformations of a Myth'', Lewisburg: Bucknell UP; London and Toronto: Associated University Presses</ref> I moderne tid er han vanligvis avbildet som et levende skjellett med hette, stort som en sammenblanding med [[mannen med ljåen]].