Redigerer Khariton (avsnitt)

== ''Kallirhoe'' ==
Kharitons roman eksisterer i kun et eneste (og noe upålitelig) manuskript som er fra [[1200-tallet]]. Det ble ikke utgitt før på [[1700-tallet]], og var ubemerket før på [[1900-tallet]]. Det gir uansett innsikt i utviklingen av antikkens fiksjon eller [[skjønnlitteratur]] på prosa.

=== Utsnitt av handlingen ===
Fortellingen er plassert mot en historisk bakgrunn på 400-tallet f.Kr. I den greske byen [[Siracusa]] på [[Sicilia]] blir Khaireas hodestups forelsket i den overnaturlig vakre Kallirhoe, som er datter av [[Hermokrates]], en helt fra [[Peloponneskrigen]], og den viktigste politiske figuren i Siracusa, og setter således fortellingen i en bestemt tid og et sosialt miljø. Hennes skjønnhet (''kallos'') imponerer og forstemmer folk, da hun er som en jordisk motpart til [[Afrodite]].<ref>Edwards, Douglas R. (Høsten 1994): «Defining the Web of Power in Asia Minor: The Novelist Chariton and His City Aphrodisias» i: ''Journal of the American Academy of Religion'' '''62''' (3), ss. 699–718, s. 703.</ref> Khaireas og Kallirhoe blir gift, men da går hennes mange skuffede friere sammen i en sammensvergelse i lure Khaireas til å tro at hun er utro. Khaireas slår til henne så hardt at hun faller overende som om hun var død.<ref>Den tilsynelatende døde Kallirhoe synes som Ariadne sovende ved bredden av [[Naxos]], sier Khariton (1.6.2), og hennes neste ektemann vil bli navnet for Dionysos.</ref> Det blir holdt en begravelse, og hun blir lagt i graven og den blir lukket igjen over henne, men da viser det seg at hun kun lå i koma og våkner opp i tide til å skremme [[pirat]]er som har åpnet graven for å plyndre den. De tar seg raskt inn i igjen og drar henne med seg<ref>En parallell er en del versjoner av myten om den forlatte Ariadne.</ref> for å selge henne som [[slave]] i byen [[Milet]] på kysten av [[Anatolia]]. Her blir hennes nye herre Dionysios forelsket i henne og gifter seg med henne. Hun er for redd til å fortelle at hun allerede er gift (og gravid med Khaireas). Av den grunn tror Dionysios at Kallirhoes sønn vil bli hans egen.

I mellomtiden har Khaireas fått høre at hun fortsatt lever, og han drar ut for å lete etter henne. Han blir selv tatt til fange og gjort til slave. Artaxerxes, den store kongen av [[Persia]], får høre om dem, og må avgjøre hvem som er den riktige ektefellen, men kongen tenker å sikre seg Kallirhoe for seg selv. Da det bryter ut krig, greier Khaireas å storme den persiske festningen i [[Tyr]] sammen med [[egypt]]iske opprørere, og vinner deretter et sjøslag mot perserne, og deretter blir de to som elsker hverandre endelig forent igjen. Kallirhoe skrev et brev til Dionysos hvor hun ba ham sende hennes sønn til Siracusa. Deretter vender Khaireas og Kallirhoe i triumf tilbake til hjembyen hvor Kallirhoe ofrer til Afrodite, kjærlighetsgudinnen, som rettledet hendelsene i fortellingen.

=== Det historiske grunnlaget ===
Flere av figurene i ''Kallirhoe'' kan bli identifisert med historiske figurer, skjønt deres portretter er ikke alltid særlig historisk nøyaktige.<ref>Perry, B. E. (1930): [http://jstor.org/stable/289861 «Chariton and His Romance from a Literary-Historical Point of View»] i: ''American Journal of Philology'', '''51''' (2), ss. 93–134, ss. 100–104. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F289861 10.2307/289861].</ref><ref name=reardon325>Reardon (1996), ss. 325&ndash;327.</ref> [[Hermokrates]] var en virkelig historisk hærfører fra Siracusa, og hadde en datter, hvis navn vi ikke lenger kjenner, og som ble gift med [[Dionysios I av Syrakus|Dionysios I av Siracusa]]. Denne Dionysios var en [[tyrann]] av Siracusa fra 405 til 367 f.Kr. og ikke en beboer av Milet. Imidlertid har Kallirhoes forventninger om at hennes sønn skulle bli sendt tilbake til Siracusa etter å ha blitt oppfostret som Dionysios' egen sønn, har blitt knyttet til det faktum at den historiske Dionysios I ble etterfulgt i Siracusa av sin sønn [[Dionysios II av Syrakus|Dionysios II]].<ref name=reardon325/> Den historiske datteren av Hermokrates døde etter et voldelig angrep fra soldater. At Kallirhoe kun tilsynelatende virket død etter å ha blitt slått av Khaireas, synes å ha vært en bevisst endring som gjorde det mulig for Khariton «å gjenopplive henne for eventyr utenlands».<ref>Goold, G. P. (1995): ''Chariton: Callirhoe''. Loeb Classical Library. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-99530-9. ss. 11.</ref>

Kharitons persiske konge Artaxerxes representerer [[Artaxerxes II av Persia]]. Ettersom Hermokrates døde i 407 f.Kr. og Artaxerxes ikke kom på tronen før i 404 f.Kr. er Khariton noe [[Anakronisme|anakronistisk]] i å la Hermokrates leve under Artaxerxes' styre. Helten Khaireas er ikke en historisk figur, skjønt hans navn minner om Khabrias, en hærfører fra Athen som kjempet i et egyptisk opprør mot Persia en gang rundt 360 f.Kr. Hans erobring av Tyr kan være basert eller inspirert av den erobringen som [[Aleksander den store]] gjorde i år 332 f.Kr.<ref name=reardon325/>

Til tross disse kunstneriske frihetene som Khariton tok med de historiske fakta, var hans åpenbare mål å plassere sin historie i en periode før hans egen tid. Forskeren [[Tomas Hägg]] har argumentert at dette valget gjør dette verket til en betydningsfull forløper til dagens moderne [[historisk roman|historiske roman]].<ref>Hägg, Tomas (1987): «Callirhoe and Parthenope: The Beginnings of the Historical Novel» i: ''Classical Antiquity'' '''6''', ss. 184–204. Gjenopptrykket i Swain, Simon (red.) (1999): ''Oxford Readings in the Greek Novel''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-872189-7 (hbk.), ISBN 0-19-872188-9 (pbk.). ss. 137–160.</ref>

=== Stil og påvirkning ===
Det er ekko av [[Herodot]], [[Thukydid]], og [[Xenofon]] og andre forfattere innenfor historieskrivning og biografier i den antikke verden. De mest hyppige [[intertekstualitet]]er er [[Homer]]s [[epos]]. Romanen er fortalt lineært; etter en kortfattet introduksjon av Khariton i førsteperson benytter fortelleren tredjeperson. Det meste av romanen er fortalt i direkte tale som avslører betydningen av veltalenhet og [[retorikk]] (som i presentasjonen av den persiske konge) og kanskje også en viss innflytelse fra «den nye komedie» i [[Athen]]. Dramatiske monologer er også benyttet for å avsløre de motstridende vesen i figurenes følelser og frykt, slik som hva skulle Kallirhoe gjøre, alene og gravid? Romanen har også en del munter innsyn i antikkens kultur, eksempelvis at piratene beslutter å selge Kallirhoe i Milet framfor til det tilsvarende rike [[Athen]], ettersom de betraktet athenerne for å være trettekjære sladrehanker som ville spørre altfor mange spørsmål.

Oppdagelsen av fem adskilte fragmenter av Kharitons roman ved [[Oxyrhynchus]] og [[Karanis]] i Egypt er et vitnemål på romanens popularitet. Et fragment, forseggjort skrevet på kostbart pergament, antyder til en viss grad at Kharitons lesere tilhørte medlemmer av den lokale adel.<ref>Edwards (1994), s. 700.</ref>