Redigerer Keltisk mytologi (avsnitt)

== Oversikt ==
Da keltisk kultur nådde sin største utbredelse, var keltiske stammer tilsynelatende bosatt over det meste av vestlige og sentrale [[Europa]], men de var ikke politisk forent, eller rådet over noen vesentlig sentral kilde til kulturell innflytelse eller homogenitet. Som et resultat av dette mangfoldet var det stor variasjon i lokal praksis innenfor keltisk religion (skjønt bestemte motiver som guden [[Lugh]] opptrer i diffus spredning over hele den keltiske verden).

Stedet man kom til etter sin død, kaltes ''Tir inna beo'' (De levendes land, ''beo'' = levende), et paradis der sykdom og alderdom ikke fantes, der musikk strømmet opp fra jorden, og mat og drikke dukket opp i magiske kar. Dette landet var alle steder og hvor som helst - i havet, under jorden, i huler, skoger og vann. Guden Lugh hentet sitt [[sverd]] Frecraid (= Svareren) der. Keltiske guder holdt til på steder som vekket åndelige opplevelser, som lunder eller skjulte tjern i hellige skoger. Ofringer kjennes fra steder som Sequana ([[Seinen]]s utspring), Llyn Cerrig Bach på [[Anglesey]],<ref>{{kilde www |url=http://www.museumwales.ac.uk/en/2363/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100608005048/http://www.museumwales.ac.uk/en/2363/ |arkivdato=2010-06-08 }}</ref> Segais-brønnen ved [[Boyne]]s utspring,<ref>http://books.google.co.uk/books?id=f899xH_quaMC&pg=PA217&lpg=PA217&dq=segais+well+boyne&source=bl&ots=p-TAhbwzYE&sig=DsVeDpl3_M9M5pgndmWhyKEAEjg&hl=en&sa=X&ei=3q0VT72bA6-L4gSp4aiADg&ved=0CE0Q6AEwBg#v=onepage&q=segais%20well%20boyne&f=false</ref> og kilden ved [[Carrawburgh]] ved [[Hadrians mur]] som var en helligdom for gudinnen Coventina.<ref>http://www.inhername.com/honor/sites_coventinawell.html</ref> Mer enn fire hundre navn er kjent på keltiske guddommer, og iblant kunne én gud stå for alt som var hellig. Noen dyr var hellige, slik som okser (iblant avbildet med tre horn), hjorter, villsvin, hester, harer og gjess, mens menneskehoder representerte en dypt åndelig [[symbolikk]] med en viktig plass i keltiske myter og utskjæringer. Alt dette forbindes i dag med keltere; men hvis kelterne, som mye tyder på, hadde sin opprinnelse i [[bronsealder]]kulturene som reiste [[Stonehenge]] og andre monumentale byggverk langs [[atlanterhavskysten]], var deres troslære arven etter en kultur som hadde utviklet seg gjennom tusenvis av år.<ref>Roger Osborne: ''Civilization'' (s. 38), forlaget Pimlico, London 2006, ISBN 9780712691383</ref>

Guden for [[torden]] het Taranis, som også språklig er beslektet med den [[norrøn]]e guden [[Tor]]. [[Lucanus]] navngir Taranis som en av de tre gudene kelterne skal ha ofret mennesker til.<ref>{{Kilde www |url=http://www.netplaces.com/celtic-wisdom/the-divine-male/gods-of-blood-and-war.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306201835/http://www.netplaces.com/celtic-wisdom/the-divine-male/gods-of-blood-and-war.htm |arkivdato=2012-03-06 |url-status=død }}</ref> Cernunnos (= den hornede) er det vanlige navnet for en skikkelse med horn, dyrenes hersker, som finnes avbildet blant annet på [[Gundestrupkjelen]] som ble funnet i [[Danmark]]. Navnet hans er imidlertid bare blitt bevart på ett sted, på «Båtmennenes søyle» som ble gjenfunnet under [[Notre-Dame]] i 1711.<ref>{{kilde www |url=http://www.musee-moyenage.fr/ang/pages/page_id17992_u1l2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120307022403/http://www.musee-moyenage.fr/ang/pages/page_id17992_u1l2.htm |arkivdato=2012-03-07 }}</ref>
[[Image:Gundestrup antlered figure.jpg|thumb|right|300px|Guden Cernunnos med gevir avbildet på [[Gundestrupkjelen]].]]
De fleste keltiske guder synes å ha vært ''genii locorum'', det vil si lokale guder eller stammeguder, og svært få ble dyrket over større områder. Ut fra det som er bevart av keltisk mytologi, er det imidlertid mulig å se likheter og fellestrekk som tyder på en mer enhetlig gudeverden enn det man tidligere trodde.

Disse oldtidsgudenes vesen og funksjoner kan ses ut fra navnet deres, stedet der man finner inskripsjoner, [[ikonografi]]en deres, de romerske gudene de sidestilles med, og tilsvarende figurer fra senere keltisk mytologi.

Keltisk mytologi regnes i bestemte, beslektede undergrupper som i store trekk tilsvarer de ulike undergruppene av keltiske språk:
* Oldtidens keltiske religion (kjent hovedsakelig ved [[arkeologi]]ske kilder framfor via skriftlig mytologi; det er hovedsakelig [[Gallia|gallisk]] og [[Britonere|britonske]] guddommer)
* Mytologi innenfor de [[Goideliske språk|goidelistke]] språkgruppene, representert hovedsakelig av [[irsk mytologi]] og skotsk mytologi:
** [[Den mytologiske syklus]]
** [[Ulster-syklusen]]
** [[Finniansyklusen]]
** [[Den historiske syklus]]
* Mytologi innenfor de [[Brytoniske språk|brytoniske]] språkgruppene, representert hovedsakelig ved [[walisisk mytologi]] (også [[Bretagne|bretonsk]] mytologi og folkeminne)