Redigerer
Keiserkanalen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Kanalens historie langs de tidlige kanaltraseer=== Enkelte deler av kanalen oppstod allerede mot slutten av [[Vår- og høstannalenes tid]] i staten [[Wu (stat)|Wu]]. Den eldste kunstige vannveien i Kina skal ha vært [[Hong-Gou-kanalen]], som stammer fra 6.-4. årh. f.Kr. I [[Qin-dynastiet|Qin-]] og [[Han-dynastiet|Han-tiden]] tok man fatt på en rekke kanalprosjekter, både av transportmessige grunner og for å bringe vann ut til åkermarkene. Mellom [[584]] og [[610]] lot [[Sui-dynastiet|Sui]]-keiserne (særlig [[Keiser Yang av Sui|Yangdi]]) bygge et mer omfattende kanalnettverk. Det knyttet sammen de viktigste byene ved [[Guleelven]] og [[Wei He|Weielven]] med [[Yangtse]]s lavere løp, og videre med [[Hangzhou]] i sør, og med områdene rundt det nåværende [[Beijing]] i nord. Keiser Yangdi selv reiste i [[605]] med en 105 km lang flåte fra [[Luoyang]] ned til Jiangdu ([[Yangzhou]]), noe som drev matvareprisene langsetter hans ferd i været. [[Fil:Grand-Canal.png|thumb|left|350px|Kanalens kurs i moderne tid]] [[Fil:Comb lane.jpg|thumb|250px|Keiserkanalen i Changzhou]] Kanalavsnittet ''Guangtongqu'' knyttet i [[584]] hovedstaden [[Chang'an]] [[584]] til Weielven og dermed til Guleelven, mens ''Tongjiqu''kanalen (også kalt ''Bianhe'') knyttet i [[605]] området rundt [[Luoyang]] til elven [[Huai He]]s nedre løp. Derfra knyttet ''Shanyangdu''kanalen i [[606]] dagens [[Huai'an (Jiangsu)|Huai'an]] til Yangtse ved [[Yangzhou]], mens ''Jiangnanhe'' i [[610]] løp derfra sørover til [[Hangzhou]]. I nord fikk man i [[608|608/09]] ''Yongjiqu'' som skapte kanalforbindelsen til området rundt Beijing. Under [[Tang-dynastiet]] tilkom en del nye strekk, som for eksempel ''Guangjiqu'' ved Huai'an ([[742]]). Det ble bygget veier parallelt med kanalene, og det ble også anlagt reléstasjoner med regelmessige mellomrom, ettersom man ikke kunne se bort fra behovet om å omlaste varene. I nærheten av de daværende hovedsteder [[Luoyang]] og [[Chang'an]] var det store lagre for varestrømmen. En stor del av varene som ble fraktet nordover var [[silke]], [[korn]] og senere [[ris]]. Kanalene var ikke bare viktige for varetransport og handel. De fikk også vesentlig strategisk betydning idet militære styrker kunne fraktes på dem. For eksempel i [[Xuzhou]] ble det anlagt en stor garnison, og derfra kunne man raskt sende tropper til mange steder i området rundt. Garnisonskommandantene ble etterhvert meget viktige for rikets enhet. Etter at skips[[sluse]]n ble oppfunnet av [[Qiao Weiyue]] i [[984]] ble kanalene gradvis oppgradert med sluseanlegg. Tidligere måtte man løse de problemer som høydeforskjellene utgjorde (Keiserkanalens høyeste punkt var 42 [[moh]]) med rutsjebaner eller ramper, noe som slet sterkt på skipene og som bragte med seg tyveri fra lasten. I tørkeperiodene måtte man dessuten innskrenke bruken av rutsjebaner sterkt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon