Redigerer Keiserdømmet Korea (avsnitt)

==Proklamasjonen==
Etter attentatet mot Keiserinne Myeongseong flyktet [[Gojong av Korea|Kong Gojong]] med sin sønn, kronprins [[Sunjong]], til den russiske legasjonen i 1896. I tiden fra dronningas død til kongens retur fra den russiske beskyttelsen gjennomgikk Korea store endringer. I 1894 blei det vedtatt nye lover i regi av pro-japanske tjenestemenn i kongens eget kabinett som tvang igjennom gamle reformplaner for å modernisere det gamle koreanske samfunnet. Reformene blei kalt for [[Gaboreformene]] med referanse til 1894, året da de blei iverksatt.<ref>{{cite book |last=Pratt |first=Keith |title=Korea: A Historical and Cultural Dictionary |url=https://archive.org/details/koreahistoricalc0000prat |publisher=|location= |year=1999 |page=[https://archive.org/details/koreahistoricalc0000prat/page/194 194] }}</ref>

Reformene blei imidlertid ikke gjennomført uten motstand. Anti-japanske strømninger i det koreanske samfunnet hadde sine røtter tilbake til [[Imjinkrigen]] på slutten av 1500-tallet. Innad i den koreanske kongens hoff blei ikke slike oppfatninger utbredt før Korea blei påtvunget [[Ganghwatraktaten]] i 1876. Strømningene fikk stadig sterkere uttrykk hos folk flest etter traktaten og som en følge av Japans stadig oftere og mer intense innblanding i koreansk politikk.

En av de mest kontroversielle reformene var at den mannlige befolkningen blei tvunget til å kutte av seg den tradisjonelle hårknuten ([[Sangtu]], 상투). Protestene toppet seg med Eulmi-hendelsen i 1895, og det japansk-ledede drapet på Keiserinne Myeongseong.

Kong Gojong blei i 1897, etter press fra andre nasjoner og fra den koreanske opinionen, ledet av sterke uavhengighetsgrupper, tvunget til å returnere til Gyeongungung (dagens [[Deoksugung]]). Der proklamerte han etableringen av Keiserdømmet Korea, der også landets navn blei endret, og erklærte det nye æra-navnet '''Gwangmu''' ([[Hangul]]: 광무, [[Hanja]]: 光武, direkte oversatt: ''lysets kriger''). Korea avviklet sitt forhold som skatteland og vasallstat under [[Qing-dynastiet|Qing-Kina]], som en hadde holdt fast ved siden før [[den andre mandsjuinvasjonen av Korea]] i 1636. Tittelen kong Gojong blei til keiser Gwangmu, keiserdømmets første keiser og statsoverhode i det suverene ''Keiserdømmet Korea''. Den gamle verdensordenen basert på vennskapelig avhengighet i Det fjerne østen var over. Koreas nye status som keiserdømme betydde en fristilling fra det kinesiske riket. [[Shimonosekitraktaten]] fra 1895 slo allerede fast at Kina anerkjente Koreas «fulle og omfattende suverenitet». Den svekket Kinas innflytelse, men styrket Japans og Russlands innflytelse i regionen.

Navnet på det nye keiserdømmet, 대한제국, som direkte oversatt betyr ''Det store Han-keiserdømmet'', blei tatt for å gjenopplive minnene fra [[Samhan]]-[[konføderasjon]] til [[Koreas tidlige tre kongedømmer]]. En fulgte tradisjonen ved å gi det nye keiserdømmet navn etter en historisk stat.
{{Koreashistorie}}