Redigerer Kaupanger stavkirke (avsnitt)

==Utforming og historie==
Kaupanger er en langkirke med hevet midtrom omgitt av 22 staver, med 8 staver på hver langside og 3 på hver kortside samt 2 i koret. Dette er det største antall staver i noen stavkirke.<ref name=foreningen/><ref>Bjerknes, 1976, fig 46 s. 52.</ref> Bjerknes tegning av grunnplanet etter restaureringen i 1965 viser skipet med 8 staver i rekke på langs i midtrommet og i tillegg 2 staver mellom langrekkene, i korets midtrom vises også 2 staver. Skipets og korets hjørner har også staver i ytterveggene.<ref>Bjerknes, 1976, s. 109.</ref>

I middelalderen ble skipet utvidet mot vest med to staver tilsvarende 3,65 meter, mens nye planker i veggen tilsvarer en forlengelse på omkring 3,45 m. Bjerknes konkluderte med at skipet opprinnelig hadde en innvendig lengde på 10,20 meter. Bjerknes antok også at utvidelsen skjedde i perioden 1200-1350 før befolkningsnedgangen ved [[svartedauden]].<ref>Bjerknes, 1976, s. 87.</ref> Kirken har vært ombygd mange ganger i nyere tid, og er i dag den lengste stavkirken i Norge.

Stavene er til forskjell fra de andre eksisterende kirkene i Sogn uten kapitéler, tenger eller andreaskors. De forsvunne Årdal og Hafslo hadde staver utformet på samme måte, det samme hadde [[Fortun stavkirke]] som ble flyttet til Fantoft.<ref>Bjerknes 1976 s. 18</ref> Portalene er ikke utstyrt med drageornamentikk, rankemotiver eller annen rik dekorasjon slik en del andre stavkirker er kjent for.<ref>Bjerknes 1976 s. 42.</ref> Over omgangens tak har midtrommet en vegg som hviler på en svill som er felt inn i stavrekken i midtrommet. Veggen dannes av planker satt inn mellom stavene over omgangens tak.<ref>Bjerknes 1976, s. 57.</ref> I middelalderen gikk omgangens østre vegg også foran koret slik at skipe var lukket med vegger på fire sider. Til koret var det en portalåpning fra skipet. Koret fremsto som et tilbygg til skipet. Veggen mellom kor og skip ble trolig fjernet på 1600-tallet.<ref>Bjerknes 1976, s. 70.</ref>

Treverket var trolig innsatt med tjære som beskyttelse fra den var ny.<ref>Bjerknes 1976 s. 39.</ref> Enden av grunnstokkene hadde råtnet og Bjerknes antar derfor at grunnstokkene ikke hadde vært beskyttet av svalgangen siden kirken var ny, og at svalgangen derfor var tilføyd senere.<ref>Bjerknes 1976 s. 30</ref> Svalgangen som trolig har omgitt hele kirken er det ikke noe igjen av. Veggplankene er loddrette og skåret med not og fjær, på innsiden danner plankene en slett flate mens utsiden er en ujevn (bølgende) flatet.<ref>Bjerknes 1976 s. 41.</ref>

[[File:Kaupanger - no-nb digifoto 20150121 00093 NB MIT FNR 19602 (cropped).jpg|thumb|Stavkirken etter ombygging i 1862 og før tilbakeføringen utført i 1965.]]
===Ombygging i 1862===
I 1723 ble det føyd til et gravkapell i stein for familien Heiberg, dette ble revet i 1862. Omgangens vegger hadde ikke vinduer i middelalder og dagslyset kom hovedsakelig gjennom små runde åpninger ([[glugge]]r) høyt opp på midtrommets vegger. I 1862 ble det også satt inn mange nye vinduer (både i midtrommets og omgangens vegger) for å gi mer lys i kirkerommet, vinduene ble skåret ut i plankeveggene. Det ble satt inn gallerier i to høyder og veggene ble dekket med panel malt i lyse farger. Endringene i 1862 ble ledet av arkitekt Stockfleth som beholdt det meste av den opprinnelige stavkirkens konstruksjon. Opprinnelig takstol og [[stavlegje]]r i skipet har gått tapt, mens takstolen over koret er bevart.<ref name="Bjerknes 1976 s. 11, s.98">Bjerknes 1976 s. 11, s.98</ref>

===Restaurering 1965===
Ved restaureringen i 1959-1965 ble kirken ført tilbake til utseendet den fikk i renessansetiden omkring 1600. Det meste av det gamle inventar er tilbakeført. Det ble samtidig gjennomført arkeologiske undersøkelser under ledelse av [[Hans-Emil Lidén]].<ref name="Bjerknes 1976 s. 11, s.98"/>

[[File:Johan Christian Claussen Dahl Landschaft bei Kaupanger mit Stabkirche.jpg|thumb|left|upright=1.8|«Landskap ved Kaupanger med stavkirke» fremstilt av [[I.C. Dahl]] i 1847. Dahl brukte [[Vang stavkirke]] som modell i dette bildet.<ref>Bang, Marie Lødrup: ''Johan Christian Dahl, 1788-1857 : life and works.'' Oslo : Norwegian University Press, 1987, s. 138, 213, 219.</ref>]]
{{-}}