Redigerer Kattefamilien (avsnitt)

=== Sanseapparatet ===
Katter har meget godt syn, og synet er sammen med hørselen trolig kattenes viktigste sanser. Katter har nattsyn. I nyere tid har det også blitt kjent at katter, i likhet med hunder og flere andre dyr, har evnen til å detektere [[ultrafiolett lys]].<ref name="Viegas (2014)" />
Hos kattedyr sitter øynene framovervendt. De fleste artene har øyne med vertikal spalteformet [[pupill]]e, unntatt katter i slektene ''Panthera'', ''Acinonyx'', ''Puma'' og ''Otocolobus''. Disse har runde pupiller.<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)"/> Hos noen arter kan de spalteformede pupillene være nærmest bønneformede og se tilnærmet runde ut i noen typer lys, for eksempel hos [[gaupe]] (''Lynx lynx''). En åpen vertikal spalteformet pupille gir større lysåpning enn en rund pupille, noe som kan sees på som en adapsjon for dårlig lys og mørke.

Framoverrettede øyne (stereoskopisk syn) bedrer avstandbedømmelsen på bekostning av synsvinkelen, som like fullt er på ca. 200° (mot cirka 180° hos mennesker). Katter har fargesyn og skiller bedre mellom farger i de blå og fiolette (kortbølgete) delene av spektret enn mellom farger i nyanser nær den røde delen<ref>http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html {{Wayback|url=http://www.kittyshow.com/cat_color_vision.html |date=20150706205558 }} Cat Vision and How Cats See</ref>.

==== Hørsel ====
[[Fil:Caracal001.jpg|thumb|right|[[Karakal]]en hører hjemme i tørre og varme strøk. De store ørene bidrar både til skarp hørsel og til å øke fordampingen og varmetapet. De store øynene viser at også synssansen er viktig.]]
[[Fil:serval portrait.jpg|thumb|right|[[Serval]]en, en slektning av [[karakal]]en som også lever i tørre og varme strøk, har kattefamiliens lengste ører. Disse dyrene er på størrelse mellom en tamkatt og en gaupe.]]
Hørselen er meget viktig for kattedyr. De fleste arter har store, trekantede ører. Ørene (dvs. de ytre ører) kan uavhengig av hverandre vris i nesten alle vinkler. Dette hjelper kattedyrene til å lokalisere byttedyr uten å vri hodet og dermed lage lyd. Kattedyr hører antagelig bedre enn hunder, selv om det er betydelige individuelle forskjeller hos begge. Katter hører iallfall lyd over et ekstremt stort [[frekvens]]område (mange [[oktav]]er). De oppfatter høyfrekvent lyd svært godt, og ikke minst overgår de hunder i å høre [[ultralyd]] (dvs. lyd med høyere frekvenser enn mennesker kan høre, altså høyere enn ca. {{nowrap|20 000 [[Hz]]}} (eller {{nowrap|20 kHz}}). Hørbare frekvenser er oppgitt til {{nowrap|45 [[Hz]]–64 kHz}} for katter og {{nowrap|67 Hz–45 kHz}} for hunder<ref>[http://www.lsu.edu/deafness/HearingRange.html PhD George M. Strain. ''Hearing frequency ranges for dogs & other species ''.] Besøkt 2016-03-02</ref>. Mennesker hører til gjengjeld lavere frekvenser bedre, som regel ned til ca. {{nowrap|20 Hz}}. Hørbare frekvensområder defineres gjerne ut fra som er hørbart ved et lydtrykknivå på {{nowrap|60 [[desibel|dB]]}}. Et forsøk med to tamkatter viste et de kunne høre frekvenser fra {{nowrap|48 Hz}} til {{nowrap|85 kHz}} ved et lydtrykknivå på {{nowrap|70 dB}}.<ref name="Heffner & Heffner (1985)"/>. Kattedyr kan altså ikke høre de laveste (dypeste) tonene på et [[piano]] eller en [[kontrabass]]. Til gjengjeld gjør følsomheten for høye frekvenser at kattene kan lokalisere smågnagere (hvis skrik har en typisk frekvens på {{nowrap|11–22 kHz}} hos voksne individer<ref>http://www.findsounds.com/ISAPI/search.dll?keywords=mouse</ref>), [[spissmus]] og andre små dyr som kommuniserer med høyfrekvente lyder. Mødrene kan også høre den minste lyd fra sine egne små. Katter hører [[ultralyd]]-hundefløyter på ca. {{nowrap|28 kHz}}, og ultralydgeneratorer som skal skremme vekk smågnagere. Og når folk lokker til seg katten med sitt ''ps-ps-ps'', lager de noen av de mest høyfrekvente lydene en voksen menneskestemme kan frembringe.

Fysiske lover gjør at store dyr gjerne har mer lavfrekvente lydytringer enn små. Innen kattefamilien gjelder det særlig brølekattene – dvs. alle de største artene (samt [[snøleopard]]) unntatt [[puma]]en. Det skyldes ikke bare størrelsen – men en anatomisk endring (en ukomplett forbening) i tungebenet, som gjør at de kan brøle. I tillegg er de store artene ikke avhengige av evnen til å høre høyfrekvente lyder for å lokalisere de store byttedyrene de gjerne lever av. Tester tyder likevel på at også tigeren kan høre ultralyd helt opp til {{nowrap|65 kHz}}<ref>[http://www.tigers.org.za/tigers-hearing.html Tiger Senses - Hearing. www.tigers.org.za]. Besøkt 2016-03-02</ref>. Den skarpe hørselen gjør også – sammen med værhårene – at katter kan ta seg frem i mørke, og at blinde katter med forbausende letthet kan ta seg frem. I tørre og varme strøk bidrar de store ørene også til å øke varmetapet.

==== Lukt ====
Kattedyr har utmerket [[luktesans]], om enn ikke fullt så suveren som hundedyrenes. Luktesansen hos katter er allikevel mange ganger bedre enn menneskets<ref>[http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 Cat Watch 2014: What’s it like being a cat? BBC News Magazine.] {{Wayback|url=http://www.bbc.com/news/magazine-28795300 |date=20150924132153 }} Besøkt 2016-03-02</ref>. Katter flest har omkring 200 millioner luktceller, mot hundens cirka 300 millioner. Til sammenligning har vi mennesker kun cirka 5 millioner. Katter har dessuten et godt utviklet [[vomeronasale organ|Jacobsons organ]] i ganetaket, som ytterligere forsterker kattens luktesans.

==== Følelse ====
Følelsessansen har stor betydning for katter, som normalt har 24 [[værhår]] (''vibrissae'') ytterst på snutepartiet (overleppen). Mange katter har dessuten lignende følsom hårvekst andre steder på kroppen, som over øynene og på labbene og kinnene. Værhår har en hårsekk omgitt av [[blodkar]] og [[nervecelle]]r som kan oppfatte ørsmå bevegelser og trykkendringer. Katter har typisk {{nowrap|100–200}}{{nowrap|}} nerveceller knyttet til hvert værhår.<ref name="DiscoverWildlife2012"/> De er et viktig redskap som katter navigerer etter i mørke, blant annet når dyra jakter. Likeledes er det kjent at værhår på snutepartiet spiller en rolle sosialt, blant annet når katter kommuniserer.<ref name="DiscoverWildlife2012" /> Værhår er lengre, stivere og mer enn dobbelt så tykke som vanlige dekkhår, men allikevel bøyelige.<ref name="Prescott&al2011"/>