Redigerer Kathrine Lie (avsnitt)

== Forfatterskap == 
Som forfatter skrev Kathrine Lie i hovedsak barne- og ungdomsromaner, særlig såkalte «ungpikebøker». Denne typen bøker var svært vanlige i [[mellomkrigstiden]]. Ungpikebøkene hadde alltid en kvinnelig hovedperson og gjerne også mange andre kvinnelige karakterer. Sjangeren har tradisjonelt vært ansett for å ha lav litterær verdi og blitt kritisert for å være myteskapende, tilslørende og kvinneundertrykkende; ekteskapet ble gjerne fremstilt som kvinnenes endelige mål. På en annen side ble ofte tidens rådende idéer, i bøkene representert ved foreldregenerasjonen, tatt opp til debatt og kritisert. På mange måter kan disse bøkene ses på som en utforskning av kvinnerollen og den stillingen kvinner hadde og skulle komme til å få i samfunnet de kommende tiårene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norsk kvinnelitteraturhistorie | isbn = 8253014708 | isbn = 8273501205 | isbn = 8253014333 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070205030 | side = 174}}</ref> 

Lie debuterte i 1920 med ''Prinsessen paa ærten'', utgitt på [[Aschehoug forlag]]. På de første bøkene hennes ble omslagene illustrert av den anerkjente tegneren [[Gerhard Gjerding]]. Lies romaner handler om unge jenter i borgerlige miljøer. Kvinneskikkelsene er mange og sterke, mens mennene gjerne er tildelt en birolle som fraværende fedre og ektemenn. Kvinner i alle andre og med ulike sosioøkonomiske bakgrunner er inkludert i fortellingene, og sosiale og økonomiske skiller er et mye omtalt tema. Selv om kvinnene i Lies bøker stort sett har tradisjonelle kvinneroller der ekteskapet står sentralt, vektlegger hun også verdien av kvinners arbeid og selvstendighet, og kvinner med glede og stolthet over eget arbeid er et gjennomgående tema i forfatterskapet. Flere av de kvinnelige hovedpersonene fremstår også som forholdsvis frigjorte og selvstendige sett med datidens øyne. Selv om yrkeslivet i bøkene gjerne blir sett på som en midlertidig periode før ekteskapet, er det også karakterer som er yrkeskvinner, og problemstillinger knyttet til kvinner i arbeidslivet tas opp. I boken ''De tre i paradiset'' (1928) arbeider en av de kvinnelige hovedpersonene som lærer (riktignok fordi hun er tykk og lite attraktiv), og advarer sine to gifteklare venninner om at de kommer til å savne arbeidslivet og ikke vil passe til å gå hjemme. Denne passasjen må sies å peke fremover mot en vanlig problemstilling for kvinner flere tiår senere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 115-125}}</ref> 

Lies bøker er underholdende og rike på handling, men forutsigbare. Hovedpersonene mangler ofte kompleksitet og troverdighet, men dette gjelder i mindre grad bipersonene. Hovedinnvendingen mot forfatterskapet er mangelen på kritisk distanse fra forfatteren selv. Lie kritiserer, både i rollen som redaktør for ''Hjemmenes vel'' og i sine egne bøker, de såkalte «misseromanene»; forutsigbare dameromaner om en mann og en kvinne som alltid fikk hverandre til slutt, samtidig som hennes egne romaner til en viss grad kan kritiseres for det samme. Det blir tidlig klart hvem som skal få hverandre. Imidlertid er kjærlighet sjelden hovedtema i Lies bøker; det er de kvinnelige hovedpersonene og deres personlige utfordringer, som ensomhet og økonomiske problemer, som står i fokus, og de får prøve ut en rekke forskjellige roller. Man kan derfor si at Lies romaner både bygger oppunder og bryter med den tradisjonelle oppfatningen av ungpikeromaner.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 127-129}}</ref>

Samfunnsaktuelle temaer som [[klasseskiller]] og fattigdom tas ofte opp hos Lie, men bøkene er i mindre grad samfunnskritiske. Overklassen fremstilles som overklasse fordi de har arbeidet hardt og har høy moral; de fortjener å være overklasse. Når det gjelder kvinners posisjon i samfunnet utfordrer Lie den tradisjonelle kvinnerollen ved å forsøke å utvide grensene for hva kvinner kan gjøre, spesielt i arbeidslivet. I kjærlighetslivet innehar de fleste av karakterene hennes den tradisjonelle, passive rollen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 132-133}}</ref> 

Språket i Lies bøker er varierende. Bøkene er velskrevne i den forstand at de er underholdende, spennende og ofte morsomme, men det er utstrakt bruk av [[Klisjé|klisjéer]]. Noen steder er språket likevel også friskt og nyansert, med detaljerte beskrivelser. Vekten på person- og miljøskildringer plasserer Lie i den [[Realisme (litteratur)|realistiske litteraturtradisjonen]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 128-133}}</ref> 

Lie utgav to av bøkene sine under [[pseudonym]], henholdsvis «Benny Brat» og «Grete Meyer».