Redigerer Kate Bush (avsnitt)

== Karriere ==
[[File:David Gilmour - 1984, Abou Face tour.jpg|thumb|[[David Gilmour]] (kjent fra [[Pink Floyd]]) sørget for at Bush fikk innpass i lydstudio og hos plateselskap mens hun var i tenårene.]]
=== Tidlige år ===
Kate Bush studerte [[piano]] og [[fiolin]] i unge år. Som 15-åring ble hun oppdaget av [[David Gilmour]] fra [[Pink Floyd]] via Ricky Hopper (en venn av Bush-familien) som tok med seg et par amatørmessige demoer til sin venn Gilmour. Gilmour tok henne i juni 1975 med til et platestudio, hvor han ledet og finansierte prøveinnspillingen av en del låter inkludert «Man With a Child in his Eyes» og «Saxophone Song». Dette førte igjen til at plateselskapet [[EMI]] fattet interesse for henne. Hun skrev kontrakt med dem i 1976 og fikk et forskudd på 35.000 kroner uten at EMI hadde hastverk med å gi ute noe. Motpart i EMI var [[Terry Slater]] kjent for å ha sikret [[Sex Pistols]] og [[Blondie (band)|Blondie]] til EMI (senere ga han ut [[a-ha]]s debut).<ref name="historien20" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /> 

Kate Bush brukte lang tid på arbeidet med sitt [[debutalbum]], ettersom hun prioriterte å fullføre sin utdannelse. Hun etablerte på den tiden bandet The KT Bush Band som en tid spilte i nærområdet med standardlåter som «Honky Tonk Women». Bush fattet interesse for dans og så mimespesialisten Lindsay Kemps forestilling i London (hun skal ha sett forestilling 21 ganger i løpet en måned) og meldte seg på Kemps dansekurs. Sommeren 1977 ga EMI klarsignal til innspilling av det første albumet.<ref name="historien20" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2014/aug/25/the-10-best-kate-bush-moments|tittel=The 10 best Kate Bush moments|besøksdato=2021-08-29|dato=2014-08-25|språk=en|verk=the Guardian|sitat=At 14, the doctor’s daughter from Kent was already a precocious songwriter (writing at least one a day, by her own account) when her demo tape was passed to Pink Floyd’s Dave Gilmour via a friend of her brother Jay. Gilmour invited her to record a few songs – including the enigmatic adolescent fantasy The Man With the Child in His Eyes – at his home studio, and paid for the Abbey Road session two years later that led to a deal with EMI. The record company kept Bush on a retainer while she did her O-levels and a year of A-levels, played pubs with the KT Bush Band and studied mime and dance.}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Marcussen, Tor | utgivelsesår = 1986 | tittel = "We want the world and we want it now" | isbn = 8251610583 | utgivelsessted = no# | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082712001 | side = }}</ref>

=== Debut ===
''[[The Kick Inside]]'' ble mottatt med begeistring da det utkom i februar 1978, og en ny stjerne var født. Albumet omtales som uvanlig bra som debutalbum fra en ung popartist.<ref name="historien20" /> Bush ble kjent for sitt slående utseende, sin sangstemme (overdrevent høy sopran i Wuthering Heights) og egenartede sangstil.<ref name="Cawood" /><ref name="Aune2022">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/slik-skapte-kate-bush-sin-monsterhit-_running-up-that-hill_-1.16002746|tittel=Barnegeniet som ble promotert som sex-symbol|besøksdato=2023-03-09|dato=2022-06-26|fornavn=Oddvin|etternavn=Aune|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Kate Bush's only tour: pop concert or disappearing act?|url=https://www.theguardian.com/music/2010/may/13/kate-bush-only-tour-live|avis=The Guardian|dato=2010-05-13|besøksdato=2023-03-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Graeme|etternavn=Thomson}}</ref> 

Hun møtte en del motbør fra kommentatorer som mente at hun ofte sang for barnslig og gjorde narr av henne fordi hun i låtene brukte en del engelske ord som ble oppfattet som gammeldagse og avleggs. Albumet nådde en 3.-plass på de britiske listene og solgte etterhvert til [[Salgstrofeer i musikkbransjen|platina]]. Hun toppet singel-listene i Storbritannia med «Wuthering Heights», og «The Man with the Child in His Eyes» kom på sjetteplass.

Hun ble markedsført som sexsymbol blant annet med store utendørs plakater som viste henne i ettersittende antrekk. Hun ble kåret til årets sexobjekt av ''NME'' og ''Sounds'', slått av [[Debbie Harry]].<ref name="Aune2022" />

Kate Bush opprettholdt sin produktivitet, og innen utgangen av 1978, ni måneder etter ''The Kick Inside'', kom album nummer to ''[[Lionheart]]'' på markedet. Albumet ble innspilt i Frankrike, og EMI presset på for å få en rask oppfølger til det suksessfulle debutalbumet.<ref name="Cawood" /> Her svarte hun kritikerne på [[selvironi]]sk vis, blant annet ved å fylle refrenget på låten «Wow» med nettopp dette ordet. ''Lionheart'' kom på sjetteplass på Storbritannias albumliste og har også solgt til platina, som forgjengeren.

Ledende tidsskrifter som ''NME'', ''[[Sounds]]'' og ''[[Melody Maker]]'' var negative til stemmen, sangstilen, og de manierte musikkvideoene. John Peel, discjockey på BBC Radio 1, uttalte at han ikke kunne ta henne på alvor som musiker og spilte aldri hennes musikk.<ref name="Cawood">{{Kilde artikkel|tittel='Don't let me go! Hold me down!': inspiration, voice and image in Kate Bush's 'Hounds of Love'|publikasjon=Popular Music|url=https://www.jstor.org/stable/24737008|dato=2016|fornavn=IAN|etternavn=CAWOOD|serie=1|bind=35|sider=41–63|issn=0261-1430|besøksdato=2023-03-04}}</ref> Hun ble nedlatende omtalt som en drømmende ungjente fra den privilegerte middelklasse.<ref name="NewYorker" />

Kate Bush la ut på konsertturnéen «Tour of Life» i 1979 med 28 opptredener rundt om i Europa. Showene var strengt regissert og hun skiftet antrekk 17 ganger i løpet en konsert. Hun gjorde det senere klart at en slik eksponering ikke lå for henne, og hun har siden kun hatt sporadiske konsertopptredener. Bush trakk seg i stor grad tilbake fra offentligen og tok styringen med innspillinger (hun arbeidet i lydstudio ved boligen i Sevenoaks) og markedsføringen. Hun holdt konsert i 2014.<ref name="Rosenbaum" /><ref name=":0" /><ref name="Aune2022" /><ref name=":2" />

=== Perfeksjonisme og suksess ===
[[File:Kate Bush Before The Dawn 2014 (cropped).jpg|thumb|Bush under konsert i 2014.]]
[[File:Dutch Kate Bush.jpg|thumb|Den nederlandske gruppen Knight of the Progs fremfører ofte låter av Bush]]
Bush ble stadig mer inspirert av avantgardmusikk laget av blant andre [[David Bowie]], [[Brian Eno]] og [[Peter Gabriel]].<ref name="Cawood" /> I 1980 kom albumet ''[[Never for Ever]]'', og Bush brukte for første gang [[synthesizer]]e og trommemaskiner. Albumet gikk direkte inn på førsteplass på den britiske albumlisten. Dette var første gang en kvinnelig soloartist nådde toppen av salgslistene i Storbritannia.<ref name="Cawood" /> Hun brukte et halvt år på innspillingen. Singelen «Babooshka»<ref name="Aune2022" /> kom på femteplass i Storbritannia og ble også en av hennes største hits i blant annet [[Australia]] og [[Norge]].

Tidlig i karrieren meldte ønsket seg om større kreativ kontroll over egen musikkproduksjon. Derfor ble det naturlig for henne å produsere egne album. Hun forberedte seg over tid på å lære seg produsenthåndverket: På det dels retrospekitve albumet ''[[Never for Ever]]'' var Kate Bush medprodusent, før hun overtok eneansvaret på ''[[The Dreaming]]''.<ref name="Cawood" />

På ''The Dreaming'' satte hun sitt helt spesielle preg, med tett lydbilde som vakte blandede reaksjoner hos kritikerne.{{tr}} ''The Dreaming'' produserte hun selv og<ref name="Aune2022" /> regnes som kunstnerisk vellykket, men skuffet kommersielt med moderate salgstall og hennes omdømme falt. Hun etablerte sitt eget firma Kate Bush Music Ltd og fikk da en større andel av fortjenesten fra platesalget.<ref name="Cawood" /> Salget av albumet ble heller ikke det samme, enda platen nådde tredjeplass på de britiske hitlistene. Etter ''The Dreaming'' vendte hun seg gradvis bort fra offentligheten. Stadig mer tid ble brukt i platestudiet, hvor hun viste seg som litt av en perfeksjonist. Hun utforsket studioets muligheter til fulle for å gi låtene en tilfredsstillende utforming. De påfølgende årene bare styrket perfeksjonisten i Kate Bush.

=== ''Hounds of Love'' ===
''NME'' stilte i august 1985 spørsmål hvor det var blitt av Kate Bush.<ref name="Cawood" /> ''[[Hounds of Love]]'' ble lansert 16. september 1985<ref name="Cawood" /> nådde toppen av listene, og hun opplevde en suksess som kunne måle seg med debutåret. Albumet spilte hun inn i sitt eget studio, og det omtales som et mesterverk og regnes som et høydepunkt i karrieren. Sammenlignet med de to første albumene der han sang i et utpreget høyt leie, senket hun stemmeleiet bevisst i Hounds of Love.<ref name="Cawood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nme.com/blogs/nme-blogs/on-this-day-kate-bush-releases-hounds-of-love-764514|tittel=On This Day - Kate Bush Releases 'Hounds Of Love'|besøksdato=2023-01-28|dato=2011-09-16|fornavn=Priya|etternavn=Elan|språk=en-GB|verk=NME}}</ref> De mest negative i britisk musikkpresse roste albumet: ''NME'' skrev at Bush er et geni og den mest unike soloartisten i Storbritannia, mens ''Sounds'' kalte albumet brilliant.<ref name="Aune2022" /> 

Bush ga ut fire hitsingler fra ''Hounds of Love'' hvorav tre singler nådde top 20 i Storbritannia.<ref name="Cawood" /> ''Hounds of Love'' er hennes bestselgende album.<ref name="Aune2022" /> Høsten 1985 gikk albumet forbi [[Madonna (artist)|Madonnas]] Like a Virgin.<ref name="Aune2022" /> «Running Up That Hill» ble hennes mest solgte singel på 1980-tallet og kom blant annet på tredjeplass på den britiske singellisten.

Hun var tilbake i 1989 med et nytt album, ''[[The Sensual World]]'',<ref name="Aune2022" /> som riktignok ikke ble den samme suksessen. Det tok fire år før neste album, og i 1993 hadde hun moderat suksess med albumet ''[[The Red Shoes]]''. Singelen «Rubberband Girl» nådde forholdsvis langt opp på musikklistene.

=== Pause og comeback ===
Etter The Red Shoes tok Kate Bush en lang pause.<ref name="Cawood" /> Innspillingen av neste album startet for alvor i 1997, og ifølge meldingene skulle det utgis sent i 1998 eller tidlig i 1999. Samtidig voktet hun så godt om sitt privatliv at det gikk to år før offentligheten fikk vite at hun i 1998 hadde født en sønn. Hennes åttende studioalbum, som fikk navnet ''[[Aerial]]'', ble utgitt som dobbel-CD og LP 7. november 2005. ''Aerial'' fikk stor oppmerksomhet og positiv omtale hos kritikerne.<ref name="Aune2022" /> På forhånd hadde «King of the Mountain» blitt lansert som singel [[24. oktober]].

I 2014 holdt hun 22 konserter på Hammersmith Apollo i London under tittelen «Before the Dawn», de første siden 1979.<ref name="Aune2022" />

«Running Up That Hill» ble populær på nytt hos en ny generasjon i 2022 etter å ha vært brukt i fjerde sesong av serien ''[[Stranger Things]]''. Med dette ble hun den eldste kvinnelige musikeren som toppet hitlistene med selvskrevet musikk. Vanligvis er Bush svært restriktiv til bruk av musikken i filmer og fjernsynsserier.<ref name="Aune2022" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/tiktok_-batman-og-stranger-things-far-aera-for-metallica_-kate-bush-og-nirvanas-nye-suksess-1.16003351|tittel=Nostalgibølger på hitlistene|besøksdato=2023-03-09|dato=2022-08-04|fornavn=Hans Ivar Moss|etternavn=Kolseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>