Redigerer Katarina II av Russland (avsnitt)

=== Livet før hun ble keiserinne ===
Den tyskfødte Katarina ble født som prinsesse ''Sophie Augusta Friederike av Anhalt-Zerbst-Dornburg'' (klengenavn ''Figchen'') i [[Szczecin|Stettin]], der faren var befal over et prøyssisk regiment. Hun var datter av [[Christian August av Anhalt-Zerbst]] og [[Johanna Elisabeth av Slesvig-Holsten-Gottorp]], og kusine av [[Gustav III av Sverige]] og [[Karl II|Karl XIII av Sverige]]. 

Barndommen tilbragte hun på [[Stettiner Schloss]], avbrutt av besøk til slekt blant annet i [[Braunschweig]], [[Zerbst]], Berlin og [[Varel]]. I 1739 oppholdt hun seg på [[Eutiner Schloss]], og det var der hun første gang traff på mannen hun senere skulle bli gift med.<ref name="mem">[http://books.google.de/books?id=elM6AAAAcAAJ&printsec=frontcover&dq=Memoiren+der+Kaiserin+Katharina+II.:+von+ihm+selbst+geschrieben&hl=de&ei=MqQITcGtJoyB5AbhiL2bAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CC4Q6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Memoiren der Kaiserin Katharina II. Von ihr selbst geschrieben.'' 1859. 322 Seiten]</ref>

I [[1744]] valgte tsarina [[Elisabeth av Russland|Elisaveta Petrovna]] Sophie til kone for sin nevø, den russiske tronfølgeren ''Karl Peter Ulrik av Holstein-Gottorp'', senere [[Peter III av Russland|Peter III]] ([[1728]]&ndash;[[1762]]). Tsarinaen inviterte Sophie og hennes mor til det russiske hoffet, og de ankom dit i februar [[1744]]. Av statshensyn konverterte Sophie til [[den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodoks]] tro i juli samme år, og skiftet i den anledning navn til ''Ekatarina Aleksejevna''.

Morens intriger til fordel for [[Fredrik II av Preussen]] utsatte Katarina for mye ubehag ved det russiske hoffet i forlovelsestiden, og hennes ekteskap med tronfølgeren Peter, som ble inngått i september [[1745]], var mislykket. Det ble ikke fullbyrdet før etter tolv år på grunn av Peters impotens og mentale umodenhet og drikkfeldighet. Han viste henne raskt åpenbar likegyldighet, og Elisabeth lot hoffet overvåke av frykt for statskupp. Katarina lot seg imidlertid ikke bryte ned av problemene, hennes æreslyst og maktbegjær holdt henne oppe. I begynnelsen av sitt gledesløse ekteskap sysselsatte hun seg med studier, og lot seg villig påvirke av den [[frankrike|franske]] [[opplysningsfilosofi]]en. Etter at Peter fant seg en elskerinne, ble Katarina involvert med andre prominente folk ved hoffet. Hun ble fort populær blant flere mektige politiske grupper som var i opposisjon til hennes ektemann. Katarina var belest, og holdt seg orientert om aktuelle hendelser i Russland og resten av [[Europa]]. Hun korresponderte med mange av sin samtids store tenkere, blant andre [[Voltaire]] og [[Denis Diderot|Diderot]]. 

[[Fil:Peter III of Russia by Grooth (1743, Tretyakov gallery).jpg|thumb|left|150px| Katarina var gift med Peter III.]]

I [[1762]], etter å ha flyttet inn i [[Vinterpalasset]] i [[St. Petersburg]], tok Peter over tronen som ''Peter III av Russland''. Men hans eksentrisitet og politiske linje, deriblant en uvanlig kjærlighet til [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], leder av nabolandet og den tidligere fienden [[Preussen]], støtte bort de samme gruppene som Katarina hadde dyrket. Dette ble forsterket av at han avsluttet krigen mot Preussen under [[syvårskrigen]] ved [[St. Petersburgtraktaten (1762)|St. Petersburgtraktaten]] hvor han gav tilbake alt Russland etter mye strev hadde oppnådd overfor Preussen. Etter at Peter returnerte fra overoppsynet med sin upopulære krig med [[Danmark-Norge]], nektet Katarina og hennes tilhengere ham å komme inn i Russland før han ga sitt ord på at han ville abdisere fra tronen. Dette resulterte i et forholdsvis fredelig [[statskupp]]. Katarinas fortrolige, [[Jekaterina Dasjkova]], bemerket at Peter virket nærmest glad for å bli kvitt tronen. Det eneste han krevde var en rolig eiendom og nok forsyninger av [[tobakk]] og [[burgunder]] til å drukne sine sorger i. Dette er sannsynligvis ganske overdrevet.

Katarina ble mor til tre barn, men det er tvilsomt om Peter var faren til noen av dem. Imidlertid erklærte han aldri Paul som uekte. Dette skulle komme til å bli særdeles viktig rent politisk i statskuppet som sikret Katarina tronen i 1762. Mange av de som støttet Katarina i maktovertakelsen, så for seg at Paul skulle utnevnes til keiser og at Russland skulle styres av adelige rundt hoffet. Katarina hadde imidlertid andre intensjoner, og sikret seg tronen selv. Hun var for øvrig klar over at to personer hadde vel så stor rett til tronen som henne selv. Det var sønnen Paul og [[Ivan VI av Russland|Ivan VI]] som ble fengslet som lite barn av Elisabeth I ved hennes maktovertakelse med streng ordre om at han skulle ha forbud mot å lære å lese. Videre forelå det ordre fra keiserlig hold om at dersom noen gjorde forsøk på å frigi han, skulle han drepes umiddelbart. Dette ble til virkelighet da noen av tilhengerne hans prøvde nettopp å fri han fra fangenskap i 1762. Dermed var det bare Katarinas egen sønn som kunne sies å ha større legalitet til tronen enn henne selv.