Redigerer Karvetiere (avsnitt)

== Hovedstad eller maktsenter ==
Hovedstaden til karvetierne er antatt å ha vært ''Luguvalium'' (dagens [[Carlisle]]), som er den eneste kjente befestede by i regionen. Higham & Jones forslår, gitt lokaliseringen av inskripsjonene, og gitt at det beste landet i området er rett ved, og dessuten gitt eksistensen av en stor (3 hektar) innesluttet bosetning et par mil sørøst for Penrith i [[Eden (elv i Cumbria)|Edendalen]], at [[Clifton (Cumbria)|Clifton Dykes]] er «den logiske lokaliseringen for 'caput Carvetiorum'»,<ref>Higham & Jones (1985), s. 10</ref> («senteret til Carvetii»). Med andre ord, til tross for senere betydning for Carlisle som senter for aktivitet etter at [[Romerriket|romerne]] hadde invadert [[De britiske øyer]], og som det sannsynlige stedet for beslutninger i stammeråd, var Edendalen «det sentrale området».<ref>Higham & Jones (1985), s. 9</ref> Området rundt [[Brougham (Cumbria)|Brougham]], med dens tilsynelatende viktigheten av kulten til guddommen [[Belatucadrus]], dets strategiske posisjon i Edendalen med dens veier østover over [[Stainmore]] i [[Penninene]], dets historie som forsamlingsplass med tre [[Neolittisk tid|neolittiske]] jordvoller (engelsk: ''henge''), foruten det antatte før-romerske senter ved Clifton Dykes,<ref name="Higham & Jones 1985, s. 11">Higham & Jones (1985), s. 11</ref> kan ha vært hovedområdet for karvetiernes bosetninger, i det minste før de romerske militærkampanjer på 70-tallet. Faktisk kan dette ha vært årsaken til at romerne bygde festningen ved Brocavum.

Rivet & Smith har forslått at navnet 'Carvetii' kan referere til det [[Brytoniske språk|brytonske]] ordet ''karvos'' (''carvos'') i betydningen «dådyr» eller «kronhjort», og det kan ha assosiasjoner til den behornete guddom Belatucadrus nevnt over.<ref>Rivet, A.L.F.; Smith, Colin (1979): ''The place-names of Roman Britain'', s. xviii, 526, s. 301</ref>

Den romerske festningen ved Stanwix på nordsiden av elven [[Eden (elv i Cumbria)|Eden]] var en av komponentene som ble til den senere byen Carlisle. De andre synes å ha vært en betydelig bosetning av folk sør for elven. En romersk festningsanlegg, bygget av [[Gnaeus Julius Agricola|Agricola]], ble reist på stedet rundt [[78]]-[[79]], omtrentlig der hvor dagens [[Carlisle Castle]] er lokalisert. Det ble ombygd på [[100-tallet]], og ombygget i stein rundt [[200]]. [[Arkeologi]]ske utgravninger i områdene Blackfriars og Lanes har indikert en betydelig ''vicus'' (sivil bosetning), assosiert til de ulike utviklingsstadiene til festningen.<ref>Higham & Jones (1985), s. 55-57</ref>