Redigerer Karlstadforhandlingene (avsnitt)

===Unionsoppløsningen fra norsk side===
[[Fil:Christian Michelsen.jpg|mini|left|[[Christian Michelsen]] hadde noen uortodokse løsninger på problemet med konsulatsaken og unionen med Sverige.]]
Den 10. mai 1905 leverte Stortingets spesialkomité for [[Konsulatsaken]] sin enstemmige innstilling om å følge den «korte lovlinje», det vil si den politiske retning som krevde norsk konsulatvesen på tross av at det var et felles utenriksministerium. Loven skulle tre i kraft fra 1. april 1906. Stortinget vedtok loven i [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]] den 18. og 23. mai. Dette ble oversendt kong [[Oscar II]] på Stockholms slott den 27. mai.<ref>[http://www.arkivverket.no/manedens/mai2005/statsrad.html Siste statsråd med kong Oscar II] Arkivverket, udatert 1905</ref> Oscar II, som nettopp hadde kommet seg etter sykdom, nektet å sanksjonere. Norges regjering hadde mottrekket klart, og hadde med seg regjeringen Michelsens resignasjon. Oscar II svarte følgende:
: «Da det er mig klart, at nogen anden Regjering ikke kan dannes, så bifalder jeg ikke Staatsraadenes Afskedsansøkninger»<ref>[http://www.arkivverket.no/originalbilder/md2005_05_2.jpg (bilde av dokumentet)] - Arkivverket.no (udatert, hentet 25. juli 2012)</ref>
Reaksjonen fra norsk hold måtte gjøres via Stortinget, da det å svare fra regjeringshold ville være å underkjenne sin egen avskjed. Reaksjonen fra Stortinget, den 7. juni, var også av avgjørende betydning. Stortingspresident [[Carl Berner]] leste opp følgende forberedte utsagn:
: «Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har erklæret sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstituionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, bemyndiger Stortinget Medlemmerne af det idag aftraadte Statsraad til indtil videre som den Norske Regjering at udöve den Kongen tillagte Myndighed i Overensstemmelse med Norges Riges Grundlov og gjældende Love – med de Ændringer, som nödvendiggjøres derved, at Foreningen med Sverige under én Konge er oplöst som Fölge af, at Kongen har Ophört at fungere som norsk Konge.»<ref>[http://arkivverket.no/originalbilder/md2005_juni_1x.jpg 7. juni-erklæringen] {{Wayback|url=http://arkivverket.no/originalbilder/md2005_juni_1x.jpg |date=20150208170513 }}, Riksarkivet, Arkivverket, hentet 8. februar 2015.</ref>
Det juridiske grunnlag for denne uttalelsen er ikke uproblematisk, noe Oscar II påpekte i sitt tilsvar den 10. juni, der han viste at det ikke er noen sammenheng mellom regjeringens avskjed, hans uvilje til å akseptere den og den norske konklusjonen at han dermed ikke har utført sine plikter som monark av Norge.<ref>[http://www.nb.no/baser/1905/tema/june_4b.html 24. Kong Oscars protestskrivelse af 10de juni 1905] - Nasjonalbiblioteket, udatert, hentet 25. juli 2012</ref>
I tillegg var det ikke juridisk mulig for Norge å oppheve [[Riksakten]] av 1815 uten Sveriges godkjennelse.<ref>[http://velhaven.no/Unionsoppløsningen.htm 1905 - Unionsoppløsningen sett fra Holtet Hageby] {{Wayback|url=http://velhaven.no/Unionsoppl%C3%B8sningen.htm |date=20151003022659 }} - Velhaven, Holtet Hageby Vel.Udatert, hentet 25. juli 2012</ref><ref>[http://www.hoelseth.com/royalty/sweno/castberg1955.html 7. juni-vedtaket var i strid med folkeretten] - Frede Castberg, 7. juni 1955, hentet 28. januar 2013</ref> Mot dette kunne hevdes at handlingen var i tråd med [[Venstre]]s kontrasignaturlære fra 1890-tallet, og at kongens funksjon som regjeringsdanner var av avgjørende betydning, og når en konge ikke fylte denne funksjonen, var hans nektelse en faktisk abdikasjon.<ref>Side 425 ff, Rolf Danielsen: «På moderasjonens grunn», ''Historisk Tidsskrift'' bind 81, nr. 4/2002. Temaet rundt unionsoppløsningens juridiske argumentasjon er et svørt utfyllende tema, og det som presenteres her er en svært kort versjon.</ref>

Deretter delte svenske og norske myndigheter seg i synet på unionen. Svenskene mente at unionen [[de jure]] ikke var oppløst, og anerkjente ikke oppløsningen. Nordmennene mente at den [[de facto]] var det, og at de var selvstendige. Fra svensk side ble det nedsatt et særskilt utvalg med utgangspunkt i [[Sveriges riksdag|Riksdagen]] som skulle utarbeide de svenske vilkårene for en oppløsning av unionen. Michelsen-regjeringen tok opp sine poster som det selvstendige Norges regjering.
[[Fil:JohanRamstedt.JPG|mini|[[Johan Ramstedt]] tok over som statsminister i Sverige etter Boström. Han hadde hatt jobb som utenriksminister mellom Lagerheim og Gyldenstolpe]]