Redigerer Karl den skallede (avsnitt)

=== Strid med brødrene ===
[[Fil:Karl II der Kahle.jpg|left|thumb|Karl den skallede, fra Codex Aureus av [[St. Emmeram]]. Bayerische Staatsbibliothek]]
Karl var et resultat av at farens første hustru, [[Ermengarde av Hesbaye|Ermengarde]], døde i 818, og Ludvig den fromme ble rådet til å gifte seg på nytt. Den 41 år gamle kongen valgte da den 22 år gamle [[Judith av Bayern]] som fødte ham to barn. Hennes første barn var datteren Gisela som ble født i 820. Datteren ble til sist giftet bort til [[Eberhard av Friuli]], en betydningsfull støttespiller for [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|Lothar]], og som ble mor til [[Berengar av Friuli]], den siste tysk-romerske keiseren under den karolinske tiden.<ref name="LudwigderFromme">[http://www.regesta-imperii.de/regesten/1-0-0-karolinger/nr/0833-06-30_1_0_1_1_0_1988_925d.html ''RI I n. 925d, Ludwig der Fromme, 833 iuni 30''], Rotfelth : Regesta Imperii</ref> Karl ble født den 13. juni 823 i [[Frankfurt]],<ref>Riche (1983), s. 150.</ref> da hans halvbrødre fra farens første ekteskap allerede var voksne og hadde allerede fått deres egne småkongedømmer underordnet Frankerriket. Karl hadde tre eldre halvbrødre: [[Lothar I av Det tysk-romerske rike|Lothar]], [[Pepin av Aquitaine]] (som døde i 838), og [[Ludvig den tyske]].

{{Karolingerne}}
Med den yngste sønnen som et faktum ønsket faren også gi Karl en andel av arven etter seg. Problemet var at i 817 hadde Ludvig den fromme utstedte han et ''Ordinatio Imperii'', en keiserlig bestemmelse som la fram planene for en velordnet etterfølgelse,<ref name="Goldberg_31">Goldberg, Eric Joseph (2006): [https://books.google.no/books?id=oyiTg0wgl58C&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Ordinatio+Imperii+%2B+Louis+the+Pious&source=bl&ots=V8srkn8Jr4&sig=g92h_nJq3Z5XfOE5td7OhOgY018&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjp7IvOndPZAhXC6CwKHdKhBxEQ6AEIXjAF#v=onepage&q=Ordinatio%20Imperii%20%2B%20Louis%20the%20Pious&f=false ''Struggle for Empire: Kingship and Conflict Under Louis the German, 817-876''], Cornell University Press, s. 31</ref> hvor brødrene fikk en andel av styret, men uten kongelige titler. Brødrene betraktet enhver endring i avtalen fra 817 som et angrep på deres egen posisjon. Fra slutten av 820-tallet og fram til slutten av Ludvigs liv i 840 var han i jevnlig strid med en eller flere av sine sønner, og ved et tidspunkt ble han avsatt av et bisperåd.<ref name="Holmes_104">Holmes, George (1988): ''The Oxford Illustrated History of Medieval Europe'', London: Guild Publishing, s. 104</ref> Ludvig tildelte Karl et underkongerike, først Alamannia (et område mellom dagens Frankrike og Tyskland) og deretter et landområde mellom elven [[Maas]] og fjellkjeden [[Pyreneene]], men det var ikke vellykket. De tallrike forsoningene med de opprørske brødrene Lothar og Pepin, foruten også broren Ludvig den tyske, konge av Bayern, gjorde Karls andel i [[Aquitaine]] og Italia kun midlertidig. Hans far ga imidlertid ikke opp og gjorde Karl til arving av alt land som en gang var Gallia. Ved en middag i [[Aachen]] i 837 krevde Ludvig den fromme at adelen skulle gi sin lojalitet til Karl som hans arving.<ref name="Riche_157">Riche (1983), s. 157.</ref> Broren Pepin døde i 838 og da mottok Karl Aquitaine,<ref name="Riche_157"/> noe som opprørte både adelen i Aquitaine og Pepins arvinger.<ref>Riche (1983), s. 158.</ref>

Da Ludvig den fromme døde i 840 førte det til at brøt ut krig mellom de gjenværende brødrene. Karl allierte seg med sin bror Ludvig den tysk for å stå imot ambisjonene til den nye keiseren Lothar, og brødrene beseiret Lothar i slaget ved Fontenoy-en-Puisaye den 25. juni 841.<ref>Bradbury (2007), s. 14.</ref> I det påfølgende året bekreftet de to brødrene sin allianse ved å feire eden i Strasbourg<ref>Riche, Pierre (1983): ''The Carolingians:The Family who forged Europe'', overs. Michael Idomir Allen, University of Pennsylvania Press, s. 162.</ref> Krigen mellom de tre brødrene varte fram til den ble avsluttet med [[traktaten i Verdun]] i 843 som delte riket ble delt mellom de tre gjenværende brødrene: Ludvig den tyske fikk [[Østfrankerriket]] og Lothar fikk det midtre riket og beholdt tittelen som keiser. Karl fikk [[Vestfrankerriket]]. Dette riket, som han fram til denne tiden hadde styrt, tilsvarte omtrentlig med hva som i dag er Frankrike, så langt som elvene [[Maas]], [[Saône]] og [[Rhône]], og med tillegget av de spanske grenseområdet, ''[[Marca Hispanica]]'', så langt som til elven [[Ebro]]. Østfrankerriket, det området som Ludvig den tyske fikk, tilsvarte omtrentlig hva som i dag er Tyskland. Lothar beholdt kongeriket Italia, de sentrale delene av [[Flandern]] via [[Rhinland]] og [[Burgund]] og tittelen som keiser.