Redigerer Karl Ove Knausgård (avsnitt)

== Verk ==
Knausgård debuterte litterært i [[1998]] med romanen ''Ute av verden'', som vakte stor oppmerksomhet. Som første debutant noensinne ble han belønnet med [[Kritikerprisen]]. Romanen handler om Henrik Vankel, som i starten av romanen befinner seg på et lite sted i Nord-Norge som lærervikar. Etter at Vankel innleder et forhold til en 13-årig elev, forlater han bygda i all hast og reiser til Kristiansand. I resten av romanen flettes samtiden sammen med minner fra barndommen og ungdommen. 

Oppfølgeren, ''[[En tid for alt]]'', forteller om [[engel|englenes]] historie på jorden. Deler av boka spinner også videre på sentrale deler av [[Bibelen]], og undersøker forholdet mellom vitenskap og religion. For romanen ble han i 2005 nominert til [[Nordisk råds litteraturpris]]. I 2009 ble romanen nominert til den prestisjefylte, litterære prisen ''IMPAC Dublin Literary Award. En tid for alt'' ble kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år av ''[[Dagbladet]]'' sommeren 2006. Han fikk også [[Sørlandets litteraturpris]] og P2-lytternes romanpris for denne boka.

Knausgårds ambisiøse, selvbiografiske roman ''[[Min_kamp_(roman_av_Knausgård)|Min kamp]]'' ble utgitt i seks bind. Første, andre og tredje bind utkom høsten 2009, fjerde og femte bok utkom våren 2010. Sjette bok var planlagt utgitt i 2010, men utover høsten ble det meldt om utsettelser. For ''Min kamp. Første bok'' mottok Knausgård Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Romanen ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris. ''[[Morgenbladet]]s'' lesere kåret ''Min kamp 1-3'' til årets bok 2009. I ''VG'' ble ''Min kamp. Første bok'' høsten 2009 kåret til en av tiårets ti beste norske romaner. 

14 [[anonym]]e familiemedlemmer beskrev ''Min Kamp''-prosjektet som «judaslitteratur» og «utleveringer», og truet Knausgård med rettssak. Ifølge [[straffelov]]ens § 90 forbys krenkelser av privatlivets fred om det gis «offentlige meddelelser om personlige eller huslige forhold». Her legges imidlertid en totalvurdering til grunn, og Knausgård anførte at «det private er allment».<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/3qJ6M/knausgaard-lektor-berg-1-0 Eirin Eikefjord: «Knausgård - lektor Berg 1-0»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 12. mars 2010</ref> [[Høyesterett]] hadde her [[presedens]] fra 2009 da utgivelsen av bygdeboken ''Nok innmark til ei ku'' om [[småbruk]] i [[Tvedestrand]], ble behandlet. Langmyrs ekskone hadde krevd at utgivelsen ble stoppet, men [[Aust-Agder]] tingrett frifant Langmyr. Ekskonen anket da til lagmannsretten som avgjorde at Langmyr måtte fjerne opplysningene som ekskonen i restopplaget, og betale henne 25.000 kroner i oppreisning.<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/bygdebok-havner-i-hoyesterett-1.6712974 Aud Refseth: «Bygdebok havner i Høyesterett», NRK 30. juli 2009]</ref> Forfatteren Harald Langmyr hadde skrevet hvordan hans ekskone feilet når det gjaldt omsorgsevne og økonomistyring, men Høyesterett slo fast at dette ikke var lovstridig. Dette var personomtale i bøker, ikke i [[massemedia]]; personene var uten offentlig interesse, og helhetsinntrykket av ekskonen var ikke negativt. Høyesterett la også vekt på den frihet man må ha til å kunne beskrive deltakerne i sitt eget liv, og hvilken virkning det ville ha på biografier og historiebøker om Langmyrs bok ble funnet rettsstridig. Uansett var ingen forfatter noen gang blitt dømt i Norge for utleverende beskrivelser.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/3qJ6M/knausgaard-lektor-berg-1-0 Eirin Eikefjord: «Knausgård - lektor Berg 1-0», ''Bergens Tidende'' 12. mars 2010]</ref> 

De tre romanene ''Ute av verden, En tid for alt'' og ''Min Kamp'' kan ifølge Knausgård sees på som en [[trilogi]]. Mens ''Ute av verden'' handler om romankarakteren Henrik Vankel, er ''En tid for alt'' i prinsippet skrevet av Henrik Vankel, og ''Min kamp'' handler om forfatteren Karl Ove Knausgård som har skrevet alle bøkene.<ref>{{kilde www |url=http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/606874 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110301201840/http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/606874/ |arkivdato=2011-03-01 }}</ref> I 2020 kom romanen ''Morgenstjernen'', etterfulgt av ''Ulvene fra evighetens skog'' og ''Det tredje riket'' i de påfølgende årene.<ref>Karin Haugen: Intervju med Karl Ove Knausgård - ''[[Klassekampen]]/Bokmagasinet'' 19. september 2020</ref><ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/ulvene-fra-evighetens-skog|tittel=Ulvene fra evighetens skog|besøksdato=2022-11-21|språk=nb|verk=oktober.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/9788249526192|tittel=Det tredje riket|besøksdato=2022-11-21|språk=nb|verk=oktober.no}}</ref> Også disse anses som en trilogi, men bestående av [[Kollektivroman|kollektivromaner]]. Karakterene i disse verkene knyttes sammen av bånd bredere enn slekt.

Knausgård leste egne nyskrevne tekster med relasjon til [[terrorangrepene i Norge 2011]] under [[Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012]].

Da han i 2023 ble tildelt den kontroversielle svenske kulturprisen [[Leninprisen (Sverige)|Leninprisen]], ble han oppfordret av ''[[VG]]''s kommentator [[Hans Petter Sjøli]] til enten å takke nei, eller å donere prispengene på 100&nbsp;000&nbsp;svenske kroner til den ukrainske motstandskampen mot russiske invasjonsstyrker.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/nQK3aL/si-nei-karl-ove|tittel=Meninger: Si nei, Karl Ove!|besøksdato=2024-08-26|dato=2023-08-29|fornavn=Hans Petter|etternavn=Sjøli|språk=no|verk=VG|sitat=Det vil være fint om Karl Ove Knausgård trosser sine instinkter og sier klart og tydelig nei takk til å motta 100.000 kroner i den sovjetrussiske diktatorens Lenins navn. Eller donerer pengene til den ukrainske motstandskampen.}}</ref> Knausgård valgte å motta Leninprisen, og skrev et tilsvar der han hevdet at det ville være «feigt og nokså skammelig» å avslå prisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/rampelys/bok/i/LlGvQ1/knausgaard-svarer-paa-lenin-kritikken-feigt-og-noksaa-skammelig-aa-ikke-ta-imot-pris|tittel=Knausgård svarer på «Lenin»-kritikken: – Feigt og nokså skammelig å ikke ta imot pris|besøksdato=2024-08-26|dato=2023-08-29|fornavn=Thomas Fredrik|etternavn=Kristensen|fornavn2=Camilla|etternavn2=Norli|språk=no|verk=VG}}</ref>