Redigerer Karl Liebknecht (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Sophie and Karl Liebknecht.jpg|mini|left|Sophie og Karl Liebknecht i 1913, sammen med hans barn fra første ekteskap]]
I [[1900]] gikk Liebknecht inn i [[SPD]]. I [[1907]] ble han fengslet i 18 måneder på grunn av artikkelen ''Militarismus und Antimilitarismus'' (norsk: militarisme og antimilitarisme). Samme år ble han valgt inn i det [[Preussen|prøyssiske]] parlamentet, på tross av  at han var inne til soning av dommen. Fra 1907 til [[1910]] var han også president i den Sosialistiske Ungdoms-Internasjonale, som han var med på å danne.

I [[1912]] ble Liebknecht valgt inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] for SPD. Liebknecht gikk i mot tysk deltagelse i [[første verdenskrig]], og var den 2. desember [[1914]] den eneste Riksdagsrepresentanten som stemte mot krigen. Han var hele tiden kritisk innstilt til [[Karl Kautsky]]s ledelse av partiet.

Samtidig dannet Liebknecht i 1915 sammen med bl.a. [[Rosa Luxemburg]] ''[[Spartakusforbundet]]''. Denne kommunistiske gruppen utgav en avis som ble kalt ''Spartakusbriefe'' (norsk: Spartakusbrev), en avis som snart ble erklært ulovlig. Dette engasjementet gjorde at Liebknecht ble arrestert og sendt til [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]], der han tjenestegjorde som ikke-stridende.

I oktober [[1915]] fikk han vende tilbake til Berlin, men et halv år senere ble han igjen arrestert etter en demonstrasjon i regi av Spartakistene. Da [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (USPD) ble dannet i [[1917]], sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs. Han ble dømt til fengsel for høyforræderi, og satt inn helt til oktober [[1918]] da kansler [[Max von Baden]] satte fri alle politiske fanger.

Liebknecht tok da opp igjen det politiske arbeidet, og den 9. november erklærte Liebknecht Tyskland som en [[Sosialisme|sosialistisk]] [[republikk]].