Redigerer Karl Johan-kvartalet (avsnitt)

== Kvartalets bygninger ==

Beskrivelsen nedafor er i rekkefølge fra Karl Johans gate 33 og rundt kvartalet.

=== Til Karl Johans gate ===

Se også historieavsnitta lenger ned i artikkelen for mer omtale av disse gårdene.

'''Nr. 33:''' Magnus-gården (etter byggherren kolonialkjøpmann [[Christian Semb Magnus]]), 1899, arkitekt [[Ove Ekman]]. Kjøpmann Magnus hadde kolonial- og vinforretning her og i ei tidligere trebygning på stedet. I denne var også Søstrene Larsens Privathotell. Dette er næringer som også i nyere tid har prega bygget, hovedsakelig gjennom [[Oluf Lorentzen]]s kolonialforretning og Hotell Karl Johan (som het Hotel Nobel fra 1904 til 1995). [[Winge Reisebureau]] holdt til her fra starten i 1936.

'''Nr. 35:''' [[Seinklassisisme|Seinklassisistisk]] gård i tre etasjer fra 1867, arkitekt [[Jacob Nordan]]. Hotell Belvedere holdt lenge til her. Nå servering i første etasje ([[T.G.I. Friday’s]]). Bakgården har romma [[diorama]]-lokaler, [[Blomqvist Kunsthandel]] og fra 1915 kinoen [[Victoria Teater]]. Kinoen, som i mange år også husa billettsalget Kinosentralen,  blei nedlagt i 1983, og lokalene er seinere benytta som teater og [[kabaret]]scene. Fra 2008 holder [[Nasjonal jazzscene]] til her. Både [[Bennetts Reisebureau]] (fra 1897 til 1983) og seinere konkurrenten Winge har hatt kontorer her.

'''Nr. 37:''' [[Thorvald Meyer]]s boligpalé, 1867, arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]. Etter Meyers død blei bygninga overtatt av [[Oslo Handelsstands Forening]]. Under andre verdenskrig var restauranten ''Deutsches Haus'' her, og seinere har det vært flere serveringssteder i bygget, for tida en tilhørende [[Egon (restaurantkjede)|Egon-kjeden]]. På 1980-tallet var det planer om å etablere Norsk Handelsmuseum og Norsk Reklamemuseum i gården.<ref>''Aftenposten'' morgenutgave, 2. september 1983, side 10.</ref> Bygget er i tre etasjer, men likevel noe høyere enn den fire etasjers naboen. Stilen er tidlig [[nyrenessanse]]. Bakbygget, som blant annet inneholdt Handelsstandens festsal, blei revet i samband med endringene på 1980-tallet.

'''Nr. 39:''' Seinklassisistisk fasade i pussa tegl fra 1844, arkitekt [[Thøger Binneballe]]. Dette var av de første bygningene i hovedstaden med fire etasjer. I bakbygninga her lå fra 1914 [[Carl Johan Teatret]]. Det var opprinnelig kino, men fra 1931 teater under ulike navn, så igjen kino fra 1952 til riving i 1982. Av forretninger i gården bør [[Norsk Musikkforlag]] nevnes.

'''Nr. 41–43:''' Fasadene (støpte betongelementer) kopiert etter et bygg fra ca 1845, arkitekt [[Asmus Lenschow]]. Seinklassistisk stil med front i pussa tegl. I bakgården til nummer 41 lå kinoen [[Palassteatret]] fra 1914 til 1982, og før det [[Theatre Amusant]] fra 1904. Kinoen var i mange år fast visningssted for [[Filmavisen]]. I en annen bakgård (41b) lå [[Bloms restaurant]] fra 1895 til riving i 1982. [[H. Aschehougs bokhandel]] lå i nummer 43 fra 1872 til den i 1928 blei overtatt av [[Johan Grundt Tanum]]. [[Tanums bokhandel]] holder fortsatt til i bygget.

'''Nr. 37–43:''' Kjøpesenteret [[Paleet]], åpna 1990 i nybygg bak fasadene, arkitekt [[Erling Viksjø|Viksjøs arkitektkontor]]. Tre glassoverbygde gårdsrom og kontorblokk i åtte etasjer.

'''Nr. 45:''' [[Groschgården]] (etter [[Christian Grosch]], som eide gården som stod her tidligere), 1897, arkitekt [[Bernhard Steckmest]]. Av etablissementer som har holdt til her er Hotel Westminister, Nils Hauffs bokhandel (kjent for å ha satt opp skiltet «Stengt på grunn av glede» ved andre verdenskrigs slutt), plate- og noteforretningen Musikkhuset, isbaren Studenten og [[Hard Rock Cafe]].

<gallery mode="packed">
Fil:Karl Johans gate 33.jpg|Nr. 33
Fil:Karl Johans gate 35.jpg|Nr. 35
Fil:Karl Johans gate 37.jpg|Nr. 37
Fil:Karl Johans gate 39.jpg|Nr. 39
Fil:Karl Johans gate 41 43.jpg|Nr. 41–43
Fil:Karl Johans gate 45.jpg|Nr. 45
</gallery>

=== Til Universitetsgata ===

'''[[Universitetsgata 26|Nr. 26]]:''' Forsamlingshus fra 1871, arkitekt [[Emil Victor Langlet]], oppført for [[Det Norske Studentersamfund]].<ref>Studentersamfundets «beskytter», [[Hans Majestet Den Gyldne Gris]], har for øvrig utgangspunkt i innsamlingsaksjoner for å skaffe penger til tomt og hus her. Grisen var en sparegris gitt i gave fra danske studenter. (Se Leif S. Rode: «"Hil dig, ranke ridderskare"», i ''Verdens Gang'' 20. mars 1959.)</ref> Festsalen var ferdig allerede til [[Universitetet i Oslo|Universitets]] 50-årsjubileum i 1861.<ref>[[Grunnstein]]en til bygget blei lagt ned 10. juni 1859. (Se Rode, forrige note.)</ref> Opprinnelig to etasjer på høy kjeller. Fra 1879 til 1894 holdt [[Deichmanske bibliotek]] til i loftetasjen. I 1889 hadde [[Edvard Munch]] utstilling i gården, noe som regnes som norsk kunsthistories første [[separatutstilling]].<ref>Fra Frank Høifødt: ''Munch i Oslo''; referert i ''Aften'' 20. mars 2002.</ref> Studentersamfundet solgte bygget i 1918, og det blei året etter påbygd til tre etasjer pluss en ekstra etasje bak [[mansardtak]]et; arkitektene [[August Nielsen (arkitekt)|August Nielsen]] og [[Harald Sund]].  Fra 1921 til 1925 holdt teateret [[Mayol]] til i bygninga, og [[Per Aabel]] hadde sin debut her i 1921. [[Kirsten Flagstad]] hadde også ei rekke strålende opptredener på scenen i nummer 26. I nyere tid har tallrike private teaterselskaper benytta huset, og det går fra 1990 under betegnelsen [[Dizzie Showteater]]. Her har også opp gjennom åra vært mange kjente serveringssteder, blant annet Humlen/Humla, Ribo, Studio 26, Down Town<ref>Bjørn Stendahl skriver i ''Aften'' 10. mai 2011 at Down Town var Norges første [[diskotek|«discotheque»]]. Stedet åpna i september 1965.</ref>, Chez Bendriss, Barock, Last Train – og under andre verdenskrig – den tyskdrevne Löwenbräu.

'''Nr. 22–24:''' 1862, arkitekt/byggmester [[Hans Hansen Kaas]]. Treetasjers gårder i [[empire|seinklassistisk stil]] med strengt symmetrisk oppbygning. Opprinnelig boliger, men utover på 1900-tallet forretninger og kontorer. Edvard Munch hadde atelier her på slutten av 1890-åra. Nå bokhandel ([[Norli Gruppen|Norli]]) i første og andre etasje.

'''Nr. 20:''' 1864, arkitekt/byggmester Hans Kaas. Treetasjers gård på hjørnet av Kristian IVs gate. Markert inngangsparti mot Universitetsgata med forhøya takparti og bua vinduer. Opprinnelig boliger, eid av Kaas (og seinere hans enke). Fra 1911 eid av [[Norges kristelige studentforbund|Norske Studenters Kristelige Forbund]], som har kontorer og forsamlingslokaler i bygget. Gården blei ombygd innvendig i 1916; arkitekter [[August Nielsen (arkitekt)|August Nielsen]] og [[Harald Sund]].

<gallery mode="packed">
Fil:Universitetsgata 26.jpg|Nr. 26
Fil:Universitetsgata 22 24.jpg|Nr. 22–24
Fil:Universitetsgata 20.jpg|Nr. 20
</gallery>

=== Til Kristian IVs gate ===

'''Nr. 12:''' Tre etasjers bygning, 1865, arkitekt/byggmester Hans Kaas. På 2000-tallet serveringssteder som Galleriet, Sirkus, Kharma og Icebar.

'''Nr. 4–10:''' [[Det Norske Teatret]], innvia 1985, [[4B Arkitekter]]. Tidligere blant annet [[Eventyrgården]] (også kalt «Jernhuset») (nr. 8–10), 1873, arkitekt [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Her holdt blant annet [[Christiania Tekniske Skole]] (1873–89), Deichmanske bibliotek (1894–1933) og [[Mekaniske Verksteders Landsforening]] (fra 1933) til. I nummer 6 holdt [[Christiania Turnforening]] til 1857–1901.

<gallery mode="packed">
Fil:Kristian_IVs_gate_12.jpg|Nr. 12
Fil:DetNorskeTeatret.JPG|Nr. 4–10
</gallery>

=== Til Rosenkrantz' gate  ===

'''Nr. 7:''' [[Håndverkeren (Oslo)|Håndverkeren]], 1847, arkitekt [[Johan Henrik Nebelong]], pusset tegl med stiltrekk av florentinsk [[renessanse]].  Fløyen mot Kristian IVs gate blei tilføyd i 1905, og huset blei påbygd fra tre til fem etasjer i 1919. Det blei opprinnelig oppført for [[Nissens Latin- og Realskole]], som holdt til her til sist på 1860-tallet. I 1882 blei det overtatt av [[Christiania Haandværks- og Industriforening]]. Flere skoler har holdt til her, blant annet [[Oslo handelsgymnasium]] og [[Den militære høyskole|Den militære Høiskole]]. Videre har ei rekke næringsforeninger hatt sine kontorer her, for eksempel [[Norsk Arbeidsgiverforening]]. I dag har diverse håndverkerforeninger og [[Polyteknisk forening]] tilhold i bygget. Det er dessuten konferansesenter, med saler dekorert av [[Per Krohg]] og [[Alf Rolfsen]]. I første etasje holder restauranten Håndverkeren til.

'''Nr. 9:''' Et nyere kontorbygg som har forbindelse med Det Norske Teatrets bygg. Her holder den private legevakta Oslo Akutten til.

'''Nr. 11:''' Ei femetasjers eldre bygning. [[Siemens]] hadde sitt norske hovedkontor her fra 1898 til 1969. Fra rundt 1987 har det vært en lang rad utesteder i bygget, blant annet [[diskotek]]ene Kreml og Snorre og jazzpuben Original Nilsen. Den siste stengte i 2006, hvoretter det har vært [[Vinmonopolet|polutsalg]] i første etasje. Utestedet HeadOn lå i kjelleren fra 1992 til 2002. Oppover i etasjene er det kontorer samt lesesaler for Universitetet.

<gallery mode="packed">
Fil:Rosenkrantz gate 7.jpg|Nr. 7
Fil:Rosenkrantz gate 9.jpg|Nr. 9
Fil:Rosenkrantz gate 11.jpg|Nr. 11
</gallery>

=== Indre gårder ===

I tillegg til at det har vært bakbygninger i de opprinnelige gårdene, var det tidligere regulert tomter langs den planlagte tverrgata gjennom kvartalet ([[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gates]] forlengelse). Disse hadde adresser Karl Johans gate 39b og 43b, Kristian IVs gate 8b og Rosenkrantz' gate 9b. På disse tomtene var det i all hovedsak bruksbygninger, ikke boliger. Kristian IVs gate 8b hadde et større verksted for rørlegger C. Blunck, mens Rosenkrantz' gate 9b hadde en toetasjers stall for opptil 52 hester, bygd for dyrlege Nyquist i 1892 (arkitekt [[Harald Olsen]]).