Redigerer Karl Evang (avsnitt)

== Opplysningsarbeid ==
Evang var en pioner innen helseopplysning. Han var hovedredaktør av ''Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning'' i 1930-årene (tidsskriftet utkom i bokform i 1934, 1947 og 1951). Dessuten skrev han en lang rekke bøker om helsepolitiske spørsmål, og publiserte flere vitenskapelige arbeider. Han skrev blant annet mye om offentlig helsevesen, fødselsregulering, yrkessykdommer og illegale rusmidler, og var redaktør av verk som Huslegen (1953, rev. utg. 1962), Norsk medisinsk ordbok (7. utg. 1968) og Helse og samfunn (1974).

Han var en pådriver for å opprettholde og videreføre [[Mødrehygienekontor|mødrehygienekontorene]], ikke minst etter at han i 1938 ble utnevnt til medisinaldirektør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5155|tittel=Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann|besøksdato=2021-04-08|kapittel=|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no|sitat=På slutten av trettitallet satt Arbeiderpartiet i regjering og mødrehygienekontorene fikk økonomiske bidrag over statsbudsjettet. Kontorene drev seksualopplysning, noe som møtte stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud. {{!}} – Mødrehygienekontoret fikk støtte fra Stortinget før Evang ble helsedirektør i 1938, men han var opptatt av å øke og styrke støtten, sier Elvbakken.}}</ref>Evang har også provosert mange med sine spisse uttalelser. I 1934 skrev han i sin bok ''Rasepolitikk og reaksjon'': «Den tanke for eksempel å begrense antall dårlige arvebærere, er en helt rasjonell tanke, som sosialismen alltid har gått inn for. I det sosialistiske plansamfunn vil dette naturlig inngå som ledd i det forebyggende sunnhetsarbeid.» I denne boken gikk han ellers ut mot [[rasehygiene]]ns reaksjonære karakter. Hans arbeid for å forebygge uønskede graviditeter fremstod som revolusjonært i hans samtid, i det at han drøftet effektive prevensjonsmidler, mens han debatterte de sosioøkonomiske forhold som gjorde at visse grupper kunne ha større fordel av slike midler.